Her følger sitat av de to spørsmålene og svarene, lagt ut på Stortingets hjemmesider 20.05.2009 og 05.06.2009:

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Vil finansministeren sørge for at private vannverk som ikke har erverv til formål, som følger lovens krav om selvkostprinsippet ved beregning av avgifter, og som tidligere har vært vurdert ikke-skattepliktige, fortsatt vil bli vurdert i denne kategori, slik at brukerne ikke påføres økte vannavgifter?

Begrunnelse

Private vannverk mottar nå brev fra skattemyndighetene om at deres status som ikke-skattepliktige institusjoner endres til å være skattepliktige. For mange har det vært langvarig praksis for at det ikke har vært skatteplikt. Private vannverk som kun har til oppgave å skaffe medlemmene vann, altså overta en offentlig oppgave på "non-profit" basis, er det vanskelig å se har "erverv til formål", slik loven beskriver kriteriet for å pålegge skatteplikt. Et annet forhold er at flere vannverk har hatt jevnlig dialog gjennom årene med de lokale ligningskontorer og fylkesskattekontorer og blitt vurdert til å ha skattefrihet, for noen i over 50 år. For å kunne komme til den omvendte konklusjon slik skatteetaten nå synes å gjøre, må en forutsette endringer i lover eller forskrifter hos myndighetene, noe som det ikke er mulig å se har skjedd. Når private vannverk samtidig overholder prinsippene og det formelle lovkravet om at vannavgiftene ikke skal overstige vannverkets nødvendige kostnader slik det er for kommunale vannverk (selvkostprinsippet), er det vanskelig å se begrunnelsene for å endre ligningspraksis. Den endrede praksisen i skatteetaten vil påføre private vannverk økte omkostninger som igjen vil uttrykke seg i økte avgifter for medlemmene.

Svar

Finansminister Kristin Halvorsen: Etter skatteloven er selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, fritatt for formues- og inntektsskatt. Spørsmålet om institusjonen har erverv til formål eller ikke, beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Viktige momenter ved denne helhetsvurderingen er formålet som er fastsatt i vedtektene, institusjonens oppbygging og den virksomhet som institusjonen driver. Hvis en institusjon som ikke har erverv til formål driver økonomisk virksomhet, vil den likevel være skattepliktig for inntekt og formue fra denne virksomheten utover visse beløpsgrenser. En innretning som først klassifiseres skattemessig i en bestemt kategori, kan utvikle seg over tid, slik at klassifiseringen må vurderes på ny. Dels kan formålet eller faktisk drift endre seg, og dels kan inntektsmønster og økonomisk resultat endre seg. Det kan også være at innsamlede opplysninger fra senere års drift gir et bedre bilde av de faktiske forholdene enn det som forelå ved den forrige klassifiseringen. Institusjonen må finne seg i omklassifisering fra skattefritak til skatteplikt dersom dette betyr en riktigere klassifisering etter skatteloven. Spørsmålet om en institusjon er skattepliktig eller ikke etter disse reglene, hører under de lokale ligningsmyndighetene. Finansdepartementet tar ikke stilling til skatteplikten i enkeltsaker i ligningsforvaltningen.

Spørsmål:

Svein Flåtten (H): I sitt svar på spørsmål nr. 1159 om private vannverks skatteplikt, svarer statsråden at "institusjonen må finne seg i omklassifisering fra skattefritak til skatteplikt dersom dette betyr en riktigere klassifisering etter skatteloven". Mener statsråden at dette kan skje uten begrunnelser fra myndighetene og uten nærmere kontakt med skattyter når virksomheten er nøyaktig den samme etter lovens kriterier som den som tidligere har gitt skattefritak?

Begrunnelse:

Flere private vannverk, deriblant Flateby Vannverk, har dramatisk fått endret sitt tidligere skattefritak til skatteplikt uten at virksomheten overhodet er endret i forhold til de vurderingskriterier som loven stiller opp, jfr. begrunnelsen i spørsmål 1159 av 12.mai 2009. Den eneste endringen som har skjedd er at ligningsmyndighetene nå har samlet ligningen av private vannverk på ett sted. Kriteriene som har vært gjeldende, og fortsatt gjelder, er enkle vurderingstemaer som en burde forutsette var riktig vurdert også hos de lokale ligningskontor. Det burde også forventes at ligningsmyndighetene oppgir hvilke endringer i forhold til gitte kriterier man mener er endret og som faller utenfor bestemmelsene om skattefritak, og ikke minst fører en dialog med skattyter om de vurderingene som ligger til grunn for sitt endrede syn.

Svar:

Finansminister Kristin Halvorsen: Som nevnt i mitt svar av 20. mai 2009 på spørsmål nr. 1159, framgår det av skatteloven at selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektskatt. Fritaket beror på en konkret helhetsvurdering av bl. a. det vedtektsbestemte formål, virksomhetens oppbygging og den faktiske virksomheten om selskapet har erverv til formål. Klassifiseringen avgjøres av de lokale ligningsmyndigheter under ligningsbehandlingen for det enkelte år. Jeg kan ikke ta stilling til den konkrete saken. Når det gjelder omklassifisering fra skattefri til skattepliktig aktivitet vil jeg vise til Frostating lagmannsretts endelige dom av 10. oktober 2007- SINTEF-dommen - der SINTEF fra etableringen i 1950 var klassifisert som skattefri institusjon. Retten legger til grunn at ”om ligningsmyndighetene opptrer passivt i forhold til en aktivitet over tid, hindrer ikke det en omvurdering og skattlegging av aktiviteten så lenge man holder seg innen de grenser som følger av ligningsloven § 9-6.” Dommen omhandler inntektsårene 2001 og 2002. Retten fant at Stiftelsen SINTEF var skattepliktig for de omhandlede årene. Under ordinær ligningsbehandling skal skattyter varsles om avvik fra selvangivelsen og gis en passende frist for uttalelse, jf. ligningsloven § 8-3. Normalt vil også et slikt varsel inneholde opplysninger om hvilke poster ligningsmyndighetene vil endre i forhold til skattyters selvangivelse. Det er ikke krav til skriftlig begrunnelse av realitetsavgjørelser under ordinær ligning, idet det forutgående varsel skal ivareta behovet for å forklare avviket fra selvangivelsen. Etter ligningsloven § 9-5 kan skattekontoret ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder nærmere angitt forhold. Er saken tatt opp på annen måte enn ved klage fra skattyter, skal skattyter varsles med passende frist til å uttale seg før saken avgjøres, jf. ligningsloven § 9-7. Vedtak i endringssak skal begrunnes, jf. ligningsloven § 3-11 nr. 1.