12. mai 2004 av NORVAR BA
Hva koster vann- og avløpstjenestene i Norge? Hva betaler vi for?
Vann- og avløpsgebyrene varierer mye fra kommune til kommune, fordi de lokale forholdene varierer sterkt. Vann og avløp er en forskriftsregulert tjeneste, og kommunen kan ikke ta mer betalt enn tjenesten koster. I følge en utvalgsundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå var prisen i 2001 for en gjennomsnittlig husholdning 1990 kr for vann og 2860 kr for avløp, tilsvarende hhv. vel 1,1 øre per liter for vann og vel 1,6 øre per liter for avløp. (Da er det forutsatt at hver husholdning bruker 175 m3 per år). Denne prisen skal dekke sikring av vannkilder, vannbehandling, ledningsnett, pumpestasjoner og høydebassenger for levering fram til kunden, og avløpsledninger, pumpestasjoner, avløpsrenseanlegg, resipientovervåking, slambehandling og disponering av slam. Til sammenlikning koster en liter brus eller mineralvann ca. 1000 ganger så mye som vannet (og da må du også dra på butikken og frakte det hjem selv, i motsetning til vannet som du får levert i springen hjemme).
Til toppen.
Har jeg rett til å kreve å få installert vannmåler?
Ja, både kommunen og kunden har rett til å kreve at det skal installeres vannmåler. (Se ” Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med forskrifter).
Til toppen.
Hva bør vannet koste for å kunne oppgradere ledningsnettet til akseptabelt nivå?
Dette varierer mye og er helt avhengig av forholdene ved det enkelte vann- og avløpsverk.
Hva som er nødvendige tiltak på vannledningsnettet avhenger av om problemet er dårlig kvalitet fram til kunden, om mye vann går tapt underveis, eller om brudd og andre driftsforstyrrelser fører til dårlig regularitet i forsyningen. Et godt vannledningsnett skal også ha en fleksibilitet som sikrer forsyningen ved midlertidig driftsavbrudd, gjennom magasiner (høydebassenger) og muligheter for ”omkjøring” av vannet (alternative forsyningsveier) ved ledningsbrudd. Er tilgangen på råvann begrenset, kan det være riktig å redusere lekkasjer framfor å ta i bruk nye vannkilder.
Problemer på avløpsnettet kan for eksempel være tiltetting, utlekking av avløpsvann (som kan forurense), innlekking av grunnvann, tilførsel av overflatevann (regnvann, bekker). Dårlig avløpsnett kan medføre økt forurensing og økte rensekostnader.
Generelt er vann og avløp billige tjenester. Det bør de fortsatt være, men mange steder vil det være nødvendig å øke prisen noe for å skaffe nødvendige ressurser til rehabilitering, fornyelse og forsterking av ledningsnettet (ledninger, høydebassenger, trykkreduserende tiltak, pumpestasjoner med mer).
Til toppen.
Har jeg som abonnent noen rettigheter hvis vann- og avløpstjenestene ikke holder mål?
Det vil avhenge av hva slags skader og ulemper abonnenten blir påført og årsakene til at tjenestene ikke holder mål. Praksis i forbrukertvistutvalget har vært at feilene skal være vesentlige før det blir aktuelt med noen form for reduksjon i gebyrer eller erstatning. Hvis feilene skyldes forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger fra vannverkets eller avløpsverkets side, vil det være muligheter for reduserte gebyrer eller erstatning. Ledningseieren (kommunen) har et objektivt ansvar, dvs. uavhengig av utvist forsett eller skyldfor kjelleroversvømmelse som følge av ledningsbrudd, tilstopping eller flom. Dersom årsaken er ekstraordinære nedbørmengder/flom kan dette i ekstreme tilfeller bli regnet som force majeure, og da vil ledningseieren i følge rettspraksis ikke være erstatningspliktig. Hvis huseieren har tegnet forsikring vil skaden ofte likevel i mange tilfeller kunne dekkes av husforsikringdenne.,og forsikringsselskapet vil søke erstatning hos ledningseier dersom denne vil kunne være erstatningspliktig. Dersom årsaken er ekstraordinære nedbørmengder / flom, vil ledningseieren i følge rettspraksis ikke være erstatningspliktig.
Til toppen.
Hvilke nye krav kan komme som vil kunne føre til endring i VA-gebyr?
Mange steder er det behov for å forbedre ledningsnettet både for vann og avløp. Enkelte mindre vannverk har enda ikke gjennomført nødvendige tiltak for å få kunne få godkjenning etter drikkevannsforskriften, og må bygge nødvendig vannbehandlingsanlegg. Data fra mange vannkilder viser dessuten at fargetallet øker, som følge av klimatiske forhold, slik at man på en del steder må bygge nye behandlingstrinn for å redusere fargen. Krav i enkelte EU-direktiver (rammedirektiv for vann og avløpsdirektivet) vil styre utviklingen og vil innebære behov for bl.a. nye rensetiltak for avløpsvann. Kostnadene for disse tiltakene må dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrene, og det kan nok føre at gebyrene mange steder vil øke.
Til toppen.
