I Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (VAV) har jeg fått den sjansen som en fremmedspråklig trenger. Jeg husker første gangen jeg skulle sende ut en felles e-post til alle mine nye kolleger. Hjertet slo hardt, jeg stirret i en evighet på dataskjermen med gradvis stigende usikkerhet. Usikkerheten og en kamp mellom bruk av ord som på, og, å, i, til osv var ikke til å overkomme. Men det ordnet seg til slutt, og jeg fant raskt ut at mine nye kolleger var veldig villige til å språkvaske teksten min. Høsten 2008 gikk jeg på et ukentlig norskkurs med fokus på det skriftlige. Jeg satte veldig stor pris på det, og står nå på mye stødigere bein i dag. Jeg tør nesten å sende ut felles e-post på egen hånd og på en god dag kan jeg føle meg trygg nok til å legge ut noe på intranettet!

Det er viljen til å hjelpe hverandre i VAV som har lært meg at en fremmedspråklig kan jobbe i Norge - til og med på norsk. Dette er et veldig bra signal til andre som ikke har norsk som morsmål. Tror du at du blir nervøs i intervjuer, møter, konferanser osv.? Prøv det i et annet språk.

Samtidig som jeg har fått sjansen til å jobbe på norsk, har jeg også fått anledning til å bidra med språkkunnskapene mine. Jeg ble raskt uoffisielt engasjert til å oversette for dem som reiser utenlands. Jeg fikk nylig selv anledning til et utenlandsopphold i forbindelse med Oslo-dagene i St. Petersburg. Det jeg trives best med er å kunne undervise i engelsk. Jeg holder ukentlig engelskkurs som har ført til mange flere «hellos» i korridoren.

Men språk er bare halvparten av saken ved å være fremmed på en arbeidsplass. Jeg blir stadig overrasket over kulturelt betinget oppførsel på jobb. For å være helt ærlig, den overraskelsen er nesten alltid positiv.

Å spise lunsj så tidlig som kl. 11.00 er uhørt for en canadier. Jeg gjør det nå – en gang i blant, noen ganger fordi jeg faktisk er sulten så tidlig på dagen, andre ganger fordi jeg synes diskusjons- eller lunsjtemaene er så interessante.

Det tydelige skillet mellom det saklige og det usaklige fasinerer meg også. Det er lov å være uenig med sjefen din!! Og man mister ikke jobben for det. Wow. Det var noe nytt for meg.

På vei til jobb, på bussen og trikken kan jeg bli ganske opprørt over folks adferd. Da blir jeg veldig glad når jeg på jobb hører setninger som «takk for møtet» og «god middag». Gjennom jobb har jeg lært at høflighet fins i Norge, men på en annen måte enn jeg er vant til.

Men det føles litt ensomt noen ganger etter kl. 16.00. Å skille mellom jobb og privatliv er en viktig del av den norske kultur. Dette er noe jeg har brukt mye energi på for å forstå uten å finne svar eller helt forstå det. Men så kan vi være veldig sosiale i forbindelse med jobb, ganske ofte i forbindelse med månedlige lønningstreff, lunsjer, seminarer osv.

Å leve i en arbeidsdag med et annet språk, i et annet land krever mye, men jeg ville aldri ha takket nei til denne anledningen og muligheten jeg har fått i VAV.