03. november 2010 av Toril Hofshagen, Norsk Vann
Mattilsynet har foreslått å endre drikkevannsforskriften § 4, ved å fjerne hjemmelen til å fastsette lokale forskrifter for å regulere forurensende aktiviteter ved drikkevannskilder og erstatte det med forbudsskilt. Norsk Vann er i sin høringsuttalelse kritiske til den juridiske holdbarheten av Mattilsynets forslag og foreslår at forskriftsmyndigheten blir lagt tilbake til fylkesmannen.
Mattilsynet har hatt på høring forslag om å endre drikkevannsforskriften § 4 gjennom å fjerne hjemmelen for lokale forskrifter mot forurensning av vannforsyningssystem. Mattilsynet foreslår å erstatte dette med en presisering av vannverkseiers ansvar til å foreta risikovurdering og informere om nødvendige forbud mot aktiviteter og ferdsel i vannkilde og nedbørfelt gjennom skilting e.l.
Norsk Vann har en rekke innvendinger mot forslaget i vår høringsuttalelse. Norsk Vann påpeker at forslaget til endring av § 4 er historieløst og mangler forankring i forvaltningsrettslige prinsipper. Forslaget forårsaker også nye problemstillinger for kommunene og vannverkene. Norsk Vann mener en god alternativ løsning vil være å gi myndigheten til å fastsette lokale forskrifter tilbake til fylkesmannen, som hadde delansvar for den samme hjemmelen før Mattilsynets opprettelse. Ved å overføre ansvaret tilbake til fylkesmannen, vil man sikre en helhetlig og effektiv myndighetsutøvelse.
I påvente av fastsettelse av en endret § 4 i drikkevannsforskriften, anmoder Norsk Vann Mattilsynet om å utføre den myndighet de ble tillagt fra 2004 og snarest fastsette de lokale forskrifter som et fåtall kommuner har anmodet om siden 2004. Mattilsynets vegring mot å utøve den myndighet de selv opprinnelig ønsket å ha, grenser mot uansvarlig forvaltning som innebærer risiko for forurensning av drikkevannet.
Norsk Vanns høringsuttalelse kan leses i fulltekst her:
