I et oppslag i VG tirsdag 6. juli ble det presentert gebyrtall for vann, avløp, renovasjon og feiing i alle landets kommuner, basert på en undersøkelse i regi av Huseiernes Landsforbund. Norsk Vann vil knytte noen kommentarer til tallene fra SSB og Huseiernes Landsforbund:

-En gjennomsnittlig husstand betaler i dag kun 6300 kr årlig for å få så mye vann man vil i springen og få tatt hånd om avløpsvannet på en god måte, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. -Men gebyret vil fortsatt måtte økes i enkelte kommuner i årene fremover hvis alle skal få løst de store vedlikeholdsutfordringene som ligger nedgravd i bakken.

-Vi ser heldigvis en positiv trend til økt fornyelse av vannledningsnettet, men denne trenden må fortsette hvis vi skal sikre drikkevannets kvalitet fremover. Det er dessuten nødvendig å øke utskiftingstakten også for avløpsnettet, for å hindre forurensning og unngå vannskader som følge av klimaendringene, fortsetter hun.

-Utskiftingstakten for vannledninger er nå 0,81 % på landsbasis og for avløpsledninger 0,47 %. Noen kommuner ligger meget godt an, mens andre har en fornyelsestakt på nær null. Disse vil særlig ha behov for å øke vann- og avløpsgebyret i årene fremover, for å unngå å overlate regningen til barn og barnebarn, understreker Hofshagen.

Kvalitet og pris henger sammen

Norsk Vann mener det er viktig at debatten om vann- og avløpstjenestene ikke kun handler om gebyrets størrelse, men om å få produsert gode tjenester på en billigst mulig måte. Det finnes gode verktøy som kommunepolitikerne kan bruke for å bestemme nødvendige investeringer i vann- og avløpsanlegg – og dermed også gebyrnivået.

-Norsk Vann har sammen med kommunene utviklet et måle- og styringssystem for vann- og avløpstjenestene, ”bedreVA”, som gir årlige statusoversikter over både kvaliteten og prisen på tjenesten og viser hvor det er behov for ytterligere investeringer, forteller Hofshagen.

-I dag er drøyt 50 kommuner, særlig de større kommunene, med på å måle sine tjenester gjennom bedreVA. Vi ser frem til den dagen da alle kommuner har tatt dette verktøyet i bruk, da det også gir muligheter for å sammenlikne seg med de beste i klassen og lære av dem, forklarer hun.

Staten krever 22 % av gebyret

En side av gebyrdebatten, som Norsk Vann mener ikke har kommet frem tidligere, er at statlige myndigheter fordyrer de kommunale gebyrene på vann-, avløps- og avfallsområdet. I samarbeid med Avfall Norge og KS Bedrift, har Norsk Vann gjennomført en undersøkelse som viser at i perioden 2006-2008 betalte innbyggerne årlig om lag 16,3 milliarder kroner i VAR-gebyrer. Av dette beløpet utgjør momsen 3,3 milliarder kroner og andre statlige avgifter og gebyrer 320 millioner kroner, noe som til sammen utgjør om lag 22 % av det innbyggerne betaler.

-Utviklingen går i retning av at en stadig større andel av VAR-gebyrene går til å finansiere statlige myndighetshandlinger. Eksempelvis utgjør prisen for Mattilsynets tilsyn med vannverk hele 0,62 % av vannprisen ut til abonnentene, forteller Hofshagen.

-Undersøkelsen avslører også den manglende logikken i at vann fra vannverk ilegges full moms. Dersom vann – i likhet med andre næringsmidler – fikk redusert moms på 14 prosent, ville vannverkene hatt muligheten til å styrke vedlikeholdet og fornye infrastrukturen uten å øke vannprisen ut til abonnentene, avslutter Hofshagen.

Kontaktperson: Toril Hofshagen, Norsk Vann, mob. 90034244