NS EN 1717 ble innført i 2001. Den stiller mer presise og mer omfattende krav til sikring enn de man tidligere fant i normalreglementet og TEK. Graden av sikring bestemmes av hvor farlige væsker som håndteres på stedet, og det er definert 5 væskekategorier. Pumpestasjoner plasseres ikke uventet i den «strengeste » væskekategorien – kategori 5. Da er det bare én type sikring som i følge standarden anses tilstrekkelig sikker, nemlig «luftgap». Det vil si at innkommende (drikke) vann først tappes i en beholder, og deretter – om nødvendig – trykksettes på nytt. Slikt utstyr tilbys fra flere leverandører, og består i hovedtrekk av en magnetventil, en beholder i rustfritt stål, og en pumpe for ny trykksetting. Påfylling styres av nivå i beholderen. Enhetene koster fra ca kr 25.000 og oppover, avhengig av kapasitet. Det finnes tre varianter, i standarden betegnet som AA, AB og AD.

Alternativet er å bruke en ventil av typen som i standarden er gitt betegnelsen «BA – kontrollerbar tilbakeslagssikring ». Den kan beskrives som en meget avansert tilbakeslagsventil, og koster fra kr 3000 og oppover. Den er imidlertid bare beskrevet som akseptabel løsning for væsker inntil kategori 4, altså ikke for tappepunkter der det håndteres avløpsvann. Flere kommuner har likevel valgt å anse type BA for tilstrekkelig.

Kristiansand er en av kommunene som for tiden vurderer hvilken løsning som skal velges. I et arbeidsnotat påpekes følgende ulemper ved «luftgap»-løsningen:

1. Ved å velge kar med luftgap så er det risiko for at membranen i magnetventilen ryker. Dersom membranen er defekt når et rørbrudd oppstår vil man kunne få innsugning av aerosolforurenset luft inn på nettet. Noe tilsvarende skjer ikke med en BA-ventil. BA-ventilen har gode prosedyrer for testing. Membranen i magnetventilen er ikke lett å teste. Den ryker plutselig.
2. BA-ventilen har gode prosedyrer for testing. Membranen i magnetventilen er ikke lett å teste. Den ryker plutselig.
3. En beholder med åpent vannspeil er uheldig. Normalt vil det kun være visuell kontroll i stasjonene en gang pr. måned. Man risikerer da at vannet i tankene vil være forurenset og gi uønsket bakterievekst.
4. En montering av luftgap i eksisterende pumpestasjoner er så plasskrevende at pumpestasjonene i de aller fleste tilfellene må bygges på. Dette vil medføre store kostnader og som regel et mindre pent overbygg på stasjonen.
5. Innkjøp og montering av luftgaputstyr koster flere titusener. En sikring av type BA kan installeres komplett for fra ca kr 5000.

Fordelene med luftgap er selvfølgelig at det ikke kan åpne for tilbakestrømning med mindre vannet «renner oppover i løse lufta» – fra tanken opp i påfyllingsstussen. Det er et grundig arbeid som ligger bak konklusjonen om at dette er passende sikkerhet når man har med avløpsvann å gjøre. Selv om NS EN 1717 beskriver en bestemt løsning, er man ikke nødvendigvis forpliktet til å bruke den. NS er standarder, ikke lov eller forskrift! Pr i dag står kommuner eller vannverkseiere fritt til å bestemme seg for å akseptere andre løsninger hos sine abonnenter. VA/Miljøblad nr 61 benytter seg av denne muligheten. Der er det gjengitt en forkortet versjon av EN 1717, men i tillegg er det angitt noen løsninger som er mindre strenge enn det standarden beskriver. Men når det gjelder pumpestasjoner er det ikke åpnet for andre løsninger enn det standarden sier, nemlig luftgap. Spørsmålet om også å akseptere BA-ventil ble vurdert under utarbeidelsen av bladet, men det var den gang nesten ingen kommuner som hadde gått grundig inn i materien og kunne bidra i diskusjonen. I dag er kommunenes engasjement på dette området langt større.
Det ville være en stor fordel om man kan enes om en felles holdning til dette, gjerne for innarbeiding i VA/Miljøbladet ved neste revisjon. Enighet mellom kommunene vil gjøre det enklere for både rørleggere, rådgivere og leverandører av prefabrikkerte pumpestasjoner.

Tilbakestrømssikring av luftgap-typen (type AA) for sikring av spyleslangen i en avløpspumpestasjon.
For små pumpestasjoner finnes det også modeller for veggmontering.Foto: ITT