12. mai 2004 av Christen Ræstad, Eget firma
VA-jusskonferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» ble arrangert for fjerde år på rad i november 2003. Omkring 130 deltagere fikk en detaljert gjennomgang av både eksisterende og planlagte lover og forskrifter over hele bredden av VA-sektoren. Jeg skal la de enkelte temaene ligge, men fokusere hva jeg mener er et økende problem:
- Kvaliteten på vårt lovverk er sterkt synkende. Dette gjelder særlig forskriftene. Vi dynges ned i nye forskrifter fra velmenende statlige etater som i et hæseblæsende tempo skal ha nye regler gjennom «mølla». Det er 11 ulike departement som har delansvar for regelverket på VA-sektoren. Resultatet er at de enkelte statlige fagetatene blir svakt bemannet, både hva angår arbeidskapasitet og kompetanse. Det store mangfoldet, og først og fremst den totale mengden av nye bestemmelser, er så omfattende at selv NORVAR BA, med sitt sterke engasjement, høye kompetanse og store nettverk, ikke «oppdager » nye bestemmelser før det er for seint å påvirke disse.
- Regelverket er laget av folk utenfor den virkelige verden. De som lager reglene er i stor grad folk som ikke selv har sittet i posisjoner der de har vært brukere av det regelverket de forvalter. Initiativene til nye regler kommer «ovenfra», fra EU-direktiv og som resultat av overordnede statlige initiativ. Jeg vil påstå at regelverket ville blitt vesentlig bedre dersom man lar NORVAR BA og brukerne av reglene i den regionale forvaltningen (for eksempel fylkesmennene og Mattilsynets avdelingskontor) lage reglene og så lar juristene i departementene finpusse på jussen i ettertid. Den praktiske, samfunnsnyttige VA-faglige vinklingen må ligge i bunn, jussen kan vi tilpasse etterpå!
Eksemplene på svakheter er mange:
- Brannvannskrav som innebærer at man i områder med privat vannforsyning tilsynelatende for alvor mener at det skal legges to ledningssystemer, hvorav et kommunalt brannvannsnett.
- Vannkvalitetskrav til reservevannforsyning som brukes sjelden og der det ikke er fornuftig å investere i fullverdige vannbehandlingstiltak (f.eks for bruksmessige parametere)
- Rensekrav med minimal miljøgevinst, både lokalt, regionalt og internasjonalt.
- Et regelverk for slam og gjødselvarer som har risiko- og ansvarsklausuler som umuliggjør gjenbruk av slam dersom man skal følge reglene til punkt og prikke.
- Signaler fra Næringsdepartementet om forbud mot interkommunalt samarbeid uten konkurranseutsetting, samtidig som Kommunaldepartementet forsøker det motsatte.
Et viktig tema under konferansen var spørsmålet om Norge bør få en samlet VA-lov. Det ble lagt fram argumenter både for og imot en slik samordning av lovverket. Konferansen rettet en bortimot enstemmig henstilling til NORVAR BA om å utrede spørsmålet nærmere.
Som et innspill i denne debatten, ikke minst på bakgrunn av at vi druknes i halvgode eller direkte dårlige nye regler, foreslår jeg at NORVAR’s utredning om en VA-lov bør ta utgangspunkt i noe vi kan bruke, uansett om vi får en ny VAlov eller ikke:
- La oss få en ”kokebok” som tar utgangspunkt i myndighetenes og samfunnets overordnede intensjoner og mål, men som fristiller seg fra gjeldende lover og forskrifter. Lovjusteringene vil da tvinge seg fram, liksom vi jevnlig ser det på områder som har mer mediaoppmerksomhet enn VA-jussen.
- La oss få fram eksempler på kommuner og forvaltere som viser fornuftig praksis og regelbruk, også tilfeller der man med åpent sinn setter gjeldende regler til side. Det riktige er som oftest bedre enn det ”korrekte” !
- La oss få fram en dispensasjonsmeny til alle lover og forskrifter som viser hvordan man kan og bør fortolke regelverk der absolutte tolkninger blir umulig, selvmotsigende, åpenbart ufornuftig og/eller åpenbart i strid med lovgivers intensjoner.
- La oss få fram forslag til regler der vi i dag trenger konkrete regler til erstatning for formuleringer som er så rundt formulert at de er ubrukelige. Dette er særlig viktig på områder der myndigheter som skal fortolke og bruke regelverket, ikke har nødvendig kompetanse.
Et slikt arbeid fra NORVAR’s side kunne vinkles som en premiekonkurranse der medlemmene bes melde inn forslag til ulydigheter. (” I dag var jeg uskikkelig !”)
Resultatet av dette arbeidet vil gi et glimrende fundament for å vurdere nytten av en helt ny VA-lov eller om det er enklere og bedre å reparere i den nåværende forskriftsjungelen.
Jeg ønsker NORVAR lykke til på sin samfunnsnyttige ”forbryter-karriere”!
Vennlig hilsen Christen Ræstad