Miljøgiftsutvalget skal i juni 2010 legge frem en NOU med forslag til konkrete tiltak om hvordan Norge skal nå definerte mål på miljøgiftområdet innen 2020. Miljøgiftsutvalget har bvestilt en rekke underlagsrapporter i arbeidet med NOUen. En av disse omhandler kostnader og konsekvenser av utfasing av stoffer og stoffgrupper, og er utført av Vista Analyse AS. Rapporten drøfter bl.a. om det er mest kostnadseffektivt å rense miljøgifter og tungmetaller i kommunale avløpsanlegg eller ved kilden.

Denne rapporten, og andre delrapporter, kan lastes ned fra Miljøgiftsutvalgets hjemmesider.

Vi gjengir her et utdrag fra sammendraget, som belyser drøftingene knyttet til miljøgifter i avløpsvann:

Miljøgifter, tungmetaller og liknende i produkter og industriprosesser medfører utslipp av en rekke skadelige stoffer via kommunale avløpsanlegg gjennom transport av avløpsvann fra husholdninger, industri, sykehus, deponier og bensinstasjoner og lignende, samt overflateavrenning fra tette flater slik som veier, parkeringsplasser og tak. Rensing av avløpsvann i kommunale renseanlegg med hensyn på organisk materiale, fosfor og eventuelt nitrogen resulterer i betydelige mengder slam som benyttes som jordforbedringsmiddel og gjødsel. Slammet inneholder miljøgifter som stammer fra utslipp til avløpsnettet, men konsentrasjonene ligger i dag godt under det som oppfattes som akseptabelt nivå.

Norsk avløpspolitikk har hatt som mål å fjerne miljøgiftene ved kilden før de slippes på avløpsnettet. Dette har redusert tilførslene av miljøgifter til avløpsanleggene. I dag påvises fortsatt miljøgifter i avløpsvann, men usikkerheten med hensyn til mengdene er store. Kildene er mange, og de er spredt. I de tilfellene ytterligere tiltak ved kilden er vanskelig eller kostbart er rensing ved kommunale renseanlegg et alternativ. Det er i dag knapt 2.800 kommunale avløpsanlegg for avløpsvann, og ingen renser tungmetaller og miljøgifter.

Det finnes få renseanlegg spesifikt rettet inn mot å redusere utslippene av tungmetaller og miljøgifter fra avløpsanlegg i verden i dag. I forbindelse med oppfyllingen av EUs Vannrammedirektiv (2000/60/EF) er dette imidlertid noe som blir vurdert i en rekke EU-land. Vi har sammenliknet studier av kostnader og effekter ved å installere renseutstyr på kommunale avløpsanlegg kontra å rense sigevann fra avfallsdeponier, som mange steder fortsatt sender vannet urenset ut på det kommunale nettet. Dataene gir ingen entydig konklusjon om hva som er mest kostnadseffektivt. Dette avhenger av faktorer som rensekostnader, rensegrad, konsentrasjoner av skadelige stoffer og om en kan redusere utslippene av flere stoffer eller bare ett stoff ved den enkelte kilden. Disse faktorene kan i noen grad variere fra område til område, slik at en må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Kostnadsdata for sanering av kvikksølvavleiringer i rørene hos tannklinikker indikerer imidlertid at det fortsatt finnes tiltak ved kilden som er mer kostnadseffektive enn å rense i kommunale avløpsanlegg.

En må ta i betraktning at konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i kommunalt avløpsvann mange steder er lave, noe som gjør installering av renseutstyr på kommunale renseanlegg krevende. Konsentrasjonene vil gjennomgående være høyere nær primærkilden for utslippene, for eksempel ved enkelte avfallsdeponier. På den annen side vil rensing av gjenværende primærkilder kunne kreve installering av renseutstyr hos et stort antall kilder, noe som kan være vanskelig i praksis ettersom de gjennomgående er små og spredt. Dette kan bidra til å øke kostnadene, særlig der enkelte kilder bare har utslipp av et fåtall stoffer. Men det kan også bli snakk om rensing av svært mange kilder dersom man velger å rense utslippene fra kommunale avløpsanlegg. Mangel på plass til nytt renseutstyr på disse anleggene vil også være en begrensende faktor.

En mulig strategi kan derfor være å se nærmere på nytte og kostnader ved å gjennomføre tiltak på gjenværende, større kilder som avfallsdeponier og enkelte industribedrifter som ikke har gjennomført tiltak, bl.a. innenfor farmasøytisk industri. Samtidig bør mulighetene, nytten og kostnadene av tiltak på kommunale avløpsanlegg vurderes i lys av dette og effektene av andre tiltak som utfasing av bruk av produkter som inneholder skadelige stoffer på en rekke områder både i Norge og internasjonalt, samt eventuelle andre tiltak som bidrar til å redusere diffuse utslipp av disse stoffene.