19. november 2008 av Kjetil Furuberg, Norsk Vann
UV-bestråling av vannet fremstår som en enkel og kostnadseffektiv løsning som imøtekommer vannforsyningsmyndighetenes og vannbransjens krav om økt sikkerhet, også mot parasitter. Resultatet av dette, og utviklingen etter 2004, er en storstilt utbygging av små – og store - UV-anlegg.
Dessverre viser erfaringer at prosjektering, anskaffelse og drift av UV-anlegg ikke er så enkelt som mange nok har trodd. Mange vannverk melder om problemer, blant annet med underdimensjonerte anlegg, svakheter i elektronikk og automatisk styring, belegg på kvartsrør og UV-sensorer, sviktende levetid og effekt på lamper samt usikkerheter knyttet til kontroll av sensorene som styrer anlegget. UV-behandling av vann med fargetall høyere enn 10 mg Pt/l og dermed lav UV-transmisjon synes å være et særnorsk forhold som krever ekstra oppmerksomhet.
Problemene knytter seg til alle faser, fra dimensjoneringskriterier knyttet til vannkvalitet og dimensjonerende UV-transmisjon, via kravspesifikasjoner i anbudsforespørsler samt problemer med kontroll og driftsoppfølging.
Utfra dette igangsatte Norsk Vann og Svenskt Vatten prosjektet "Dimensjonering, utforming og drift av anlegg for UV-desinfeksjon av drikkevann". SINTEF ble engasjert til å gjennomføre prosjektet. I fagtreffet ble rapporten fra prosjektet presentert.
Alle foredrag er tilgjengelig på norskvann.no, dokumenter fra møter og kurs. NB! For å få tilgang til denne siden må du logge deg inn. Det kan alle gjøre, også de som ikke har tilknytning til Norsk Vann, ved å be om å få brukernavn og passord. Mer info om innlogging.
Bjørnar Eikebrokk gjennomgikk rapporten og hovedkonklusjonene, og fulgte deretter opp med et innlegg om dimensjonering og prosjektering av UV-anlegg. Det anbefales å lese disse innleggene da de gir en god oversikt over hovedinnholdet i rapporten og viktige forhold å ta i betraktning ved planlegging av UV-anlegg. Å stille de riktige spørsmålene på de riktige tidspunktene er meget viktig for å kunne dimensjonere og bestille det riktige UV-anlegget. I rapporten er det utarbeidet sjekklister for både kjøper, prosjekterende og leverandør av UV-anlegg.
Karl Olav Gjerstad tok for seg eldre anlegg. Sentralt ved drift av eldre anlegg er å ha et bevist forhold til anleggets begrensninger og feil/mangler som kan oppstå ved normal drift. Morten Kvalheim beskrev viktige feil og mangler ved anlegg, og hva man som eier bør være oppmerksom på.
UV-anlegg må ikke lenger dimensjoneres for råvannskvalitet, men kan tilpasses den dårligste vannkvaliteten man kan forvente utfra forutgående driftstrinn. Vidar Lund presiserte dette og henviste til siste utgave av Vannforsyningens ABC. Han påpekte også at UV-anlegg skal stenges hvis vannkvaliteten er utenfor de verdier som aggregatet er sertifisert for.
Molde kommune har hatt en lang vei å gå for å få på plass sitt UV-anlegg. Magne Roaldseth forklarte dette med en for dårlig kravspesifikasjon ved bestilling av anlegget og et anlegg som trolig ikke var godt nok utprøvd fra produsenten sin side. Etter flere år (og mange arbeidstimer) er nå anlegget i tilfredsstillende drift. Leverandøren påpekte at UV-anlegg i Norge driftes under forhold som er spesielle for Norge; høyt fargetall og lav UV-transmisjon. Dette gir utfordringer til produsentene, som enkelte ganger derfor må videreutvikle/tilpasse anleggene for bruk i Norge.
Kontraksforhold og økonomi ble gjennomgått av Christen Ræstad og var også et sentralt tema i diskusjonen. Ræstad påpeker at det er viktig å sette krav om tilfredsstillende drift i minimum 3 mnd. før siste del av kontraktssummen (ca. 15%) utbetales.
