06. mai 2011 av Kjetil Furuberg
Denne informasjon er også tilgjengelig som pdf nederst på siden.
Bakgrunn
Muggsopp er vanlig i alle typer av overflate- og grunnvannskilder. I grunnvann er mengden muggsopp lavere enn i overflatevann, og vil variere med type grunnvannskilde. Artene som er påvist i vannmiljø er naturlig forekommende i jord, og det antas at dette er reservoaret for muggsopp påvist i vann.
Fjerning av muggsopp i vannbehandlingen er avhengig av type og omfanget av vannbehandling. Enkel behandling uten partikkelfiltrering vil i liten grad fjerne muggsoppen. Vannbehandling med partikkelfjerning (kjemisk felling) fjerner normalt mellom 85 til 95 %. Andre behandlingsmetoder kan ha høyere eller lavere effektivitet.
De ulike artene av muggsopp har ulik evne til å tilpasse seg og overleve i vannledningsnettet. Generelt ser man en reduksjon utover i ledningsnettet frem til forbruker for artene funnet i overflatevann, mens arter fra grunnvann ser ut til å øke noe i antall utover i ledningsnettet. Muggsopp som passerer vannbehandlingen etablerer seg i biofilmen i ledningsnettet. Ved løsrivelse av denne vil det stadig tilføres noe muggsopp til vannet. Utfra dette må det alltid forventes en viss mengde muggsopp i drikkevannet.
Problembeskrivelse
Mengde og type (art) muggsopp vil være avgjørende for om de skaper ulemper for forbrukerne. Ulempene som muggsopp kan gi er:
- hudirritasjoner
- allergene reaksjoner/virkninger
- infeksjoner hos individer med svekket immunforsvar
- mulig produksjon av mykotoksiner (avhengig av miljøfaktorer)
- lukt og smaksproblemer i vannet
- forurensning av næringsmidler og drikkevarer
Situasjonen i Norge
I Norge er det ikke gitt noen grenseverdier for forekomst av muggsopp i vann. I Sverige er grensen satt til 100 CFU/100 ml (CFU – koloni dannende enheter) hos forbruker. De undersøkelser som er foretatt av forekomsten av muggsopp i norsk behandlet drikkevann viser at nivåene er på linje med det som finnes i andre tilsvarende land. Dette nivået er relativt lavt, ca. 4 til 50 CFU/100 ml. Slike nivåer vil for friske mennesker normalt ikke utgjøre en helserisiko. For særlig utsatte grupper (personer med svekket/nedsatt immunforsvar) vil muggsopp i vann kunne utgjøre en risiko for å få infeksjoner. Primært gjennom inhalasjon av vanndråper knyttet til dusjing, tapping og annet bruk av vann.
I Sverige anses muggsopp i vann som problematisk hovedsaklig ved spesielle driftsforhold som kan gi oppvekst av større mengder muggsopp. Dette kan skje ved stillestående vann, ved materialer i kontakt med vannet som gir spesielt gode vekstbetingelser for biofilm mv. Erfaringene er basert på innrapporterte data over flere tiår fra svenske vannverk. Krav om overvåkning av mengde muggsopp i drikkevann er lovfestet i Sverige.
Ulike arter av muggsopp vil ved bestemte miljøbetingelser produsere mykotoksiner (giftstoffer). Muggsoppene gjør dette for å hemme veksten av omkringliggende organismer. Følgelig vil muggsopp i vannledningsnettet kunne produsere små mengder av mykotoksiner. Imidlertid vil dette bli ekstremt fortynnet i et vannledningsnett, og være av helt marginal/uten betydning for abonnentene.
Sykehus og næringsmiddelbedrifter er brukere som bør ta ekstra hensyn til forekomst av muggsopp i vann. For sykehus er det vist at tilførsel fra kranvannet, via små vannpartikler (aerosoler) til innemiljø, kan være en årsak til forekomst av muggsoppinfeksjoner hos utsatte pasienter.
Mer informasjon
http://www.vetinst.no/Temasider/Mykologi/Forskningsprosjekter-mykologi/Forskerprosjekt-NFR-141009
http://www.vetinst.no/Temasider/Mykologi/Forskningsprosjekter-mykologi/Forskerprosjekt-NFR-173294
http://www.vetinst.no/Forskning/Doktorgrader/Muggsopp-i-norsk-drikkevatn http://www.vetinst.no/Temasider/Mykologi/Publisering-og-forskningsformidling-mykologi/Andre-publikasjoner-mykologi/Moulds-in-Norwegian-drinking-water
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,3030:1:0:0:::0:0
http://norskvann.no/
Nasjonale kompetansemiljøer:
Norges veterinærinstitutt, Ullevålsveien 68, Pb 750 Sentrum, N-0106 Oslo. Tlf: 23 21 60 00.
Mattilsynet, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal. Tlf. 06040 (distriktskontorene).
Nasjonalt folkehelseinstitutt, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo. Tlf: 22 04 22 00.
