24. mai 2011 av Kjetil Furuberg
Stein W. Østerhus ga innledningsvis en grundig gjennomgang av bruk av vannglass. Han pekte på flere fordeler ved vannglass: lave kostnader, enkel drift og vedlikehold, generelt god effekt på kobber og sementbaserte materialer, og relativt god effekt på jern. Av ulemper kan det nevnes at effekten av vannglass er avhengig av vannkvaliteten og kan gi vannkvalitetsproblemer (frigivelse av avsatt jern/rust). Metoden er å betrakte som likeverdig med karbonatisering i forhold til korrosjonskontroll. Anlegg som egner seg spesielt godt for bruk av vannglass er små anlegg, når membranfiltrering er en del av vannbehandlingen, ved stort overdimensjonert nett med vannkvalitetsproblemer, kun behov for beskyttelse av husinstallasjoner i kobber, sementbasert ledningsnett, mye korrosjonsprodukter (rust) og slam i ledningsnettet, og ved ionefattig vann.
Avslutningsvis påpekte Østerhus at det er viktig å vurdere lokale forhold før valg av metode for korrosjonskontroll. Hva vil man oppnå, og hvilke forutsetninger ligger til grunn? Stikkord er råvannskvalitet ledningsnett, type vannbehandling, abonnentenes krav mv.
Dokumentasjon av effekten av korrosjonskontrollen er ofte manglende. Dette gjør at optimalisering er vanskelig fordi et tilstrekkelig bredt og systematisert erfaringsgrunnlag mangler. Østerhus påpekte at det er mange mulige metoder for dokumentering av korrosjonskontrollen, men at ingen av disse gir et godt nok svar alene. Han presenterte en oversikt over ulike metoder, inndelt på følgende måte: 1) Enkel og overfladisk metode 2) Anbefalt metode og 3) Avansert metode.
Sveinung Sægrov fremhevet at levetid på metallrør bestemmes i stor grad av punktkorrosjon, ikke den ”jevne” korrosjonen på nettet. Luftningsceller og mikrobiologisk korrosjon er to hovedårsaker. Slamavsetninger i ledningsnettet gir godt grunnlag for slik korrosjon. Likeledes er forholdene i grøfta avgjørende. Når vi vet at opptil 50 % av slammet i ledningsnettet kan komme fra vannbehandlingsanlegget, er det bare å starte optimaliseringsarbeidet!
Utvendig korrosjon var siste tema på Sola, men ikke desto mindre et svært viktig tema. Ved aggressive grunnforhold, eller mulig aggressive forhold, skal utvidet korrosjonsbeskyttelse velges. Dette ser man ikke før man er ute i marka. Hvis det uventet dukker opp slik forhold må entreprenør ta kontakt med prosjekterende, slik at riktig type rør benyttes. Gjøres ikke dette er fadesen et faktum før anlegget er satt i drift.
Betydelig redusert levetid som følge av korrosjon hindres kun av korrosjonsbeskyttelsen fra produsent. Hvis denne er skadet og ikke repareres før legging, blir levetiden sterkt redusert. Dag Tobiassen fremhevet at alle må påse at transport og legging av rør må skje med omtanke og kunnskap. Kontroll ute i grøfta er viktig!
Innlegg fra fagtreffet er tilgjengelig her.
