Alle foredrag finnes i pdf format på arrangementer/dokumenter fra møter og kurs på norskvann.no. Husk pålogging. Dette krever at man registrerer seg som bruker, noe som er åpent for alle uavhengig av tilknytning til Norsk Vann. Årsaken til at sidene med dokumentasjone krever pålogging er at enkelte foredragsholdere ikke ønsker at presentasjonene skal være tilgjengelig for søkemotorer.

Advokat Guttorm Jakobsen ga en god oversikt over hvilket lovverk og rutiner som gjelder for etablering av tilgang til uttak av grunnvann i forhold til grunneier. Stikkord er grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og reguleringsplan. Grunneier har i utgangspunktet rett til erstatning for de restriksjoner som legges på bruk av eiendommen over bakken. Erstatning for vannuttak gjøres normalt kun i de tilfellene hvor det er etablert eller planlagt etablert aktivitet/bruk av grunnvannet, slik at uttak av grunnvann til drikkevann vil gi et tap av mulige verdier. Vanligvis gis en slik erstatning kun som en engangssum, ikke basert på vannuttak. For å hindre at det planlegges eller iverksettes aktiviteter/tiltak etter at grunneier har fått kjennskap til planer om etablering av vannverk, kan det tidlig i prosessen varsles ekspropriasjon eller oppstart av reguleringsplanarbeid. Etter at grunneier har mottatt varsel om ekspropriasjon vil ikke nye aktiviteter eller nye planer være erstatningsberettiget. Likeledes kan det nedlegges bygge- og deleforbud ved varsel om oppstart av reguleringsplan. Se også Norsk Vanns VA-jus database.

Jakobsen anbefalt å søke løsning gjennom grunneieravtaler og dialog, men kommunen bør sikre seg at prosessen ikke treneres. Det gjøres gjennom varsles om ekspropriasjon tidlig i prosessen kombinert med tidsfrister for fremdrift ift forhandlinger om grunneieravtaler. Følges dette ikke opp fra grunneier kan kommunen gå videre på selvstendig grunnlag gjennom ekspropriasjon.

Per Kraft fremhevet reguleringsplanen som et godt verktøy for kommunen i slike saker. Ikke minst fordi alle andre avdelinger i kommunene forholder seg til plankartene med bestemmelser. En klausulering som ikke er avmerket i plankartene kan fort bli oversett av de som ikke er kjent med at det finnes et vannverk i området. Derfor må alle restriksjoner på arealbruk inn i reguleringsplaner og inn på plankartene! Kraft ga også en huskeliste for hva man bør tenke på ved ervervelse av tilgang til vannuttak.

Mot slutten av første dag ble rapportering av brønnboring diskutert. Skal vi fortsette som nå med rapportering i etterkant til NGU, eller skal kommunene få informasjonen i forkant hjemlet i plan- og bygningsloven? Det var enighet i salen om at det er behov for å ha kontroll med konsekvensen av alle de brønnene som nå settes ned inkludert energibrønnene. Dette kan kun gjøres ved en vurdering i forkant (av kommunene) og ved å ansvarliggjøre entreprenøren/brønnboreren. MEF ønsker en slik løsning som innarbeides i plan- og bygningsloven. MEF arbeider videre med spørsmålet.

Dag to ble arrangert sammen med Driftsassistansen i Hedmark. Dermed økte deltagerantallet fra 55 til over 90 på dag to. De mange gode foredragene fokuserte på praktiske problemstillinger og erfaringer med grunnvann. Nedenfor er kun noen stikkord fra enkelte foredrag tatt frem. Sylvi Gaut fra NGU redegjorde for en ny veiledning for bedømming av barriereeffekten i grunnvannskilder i fjell. Veiledningen vil bli publisert i nær fremtid. Knut R. Robersten ga en oversikt over hva som bør vurderes når vannforsyning til hyttefelt/spredt bebyggelse skal velges. Punktlister finnes i hans foredrag.

Rolf Forbord gjennomgikk ulike driftsproblemer knyttet til grunnvannsbrønner. Konsekvensen av slike problemer var godt belyst i Kjetil W. Henriksen sitt foredrag fra Ringsaker. Der nedlegges flere små grunnvannsanlegg fordi de er for ressurskrevende i drift som følge av blant annet jern og manganproblemer. Forbord ga anbefalinger om parametre og metoder for å overvåke brønnkapasiteten i den daglige driften. Gjøres ikke dette kan man få seg noen store overraskelser på de tidspunktene vannforbruket er størst (og konsekvensene av stopp tilsvarende). Videre ble det redegjort for et eksempel på konkurransegrunnlag ved etablering av grunnvannsbrønn.

Jern og mangan problemer er vanskelig å håndtere i den daglige driften, spesielt mangan. Derfor må man sikre seg at nye brønner ikke etableres på en slik måte at manganproblemer oppstår. Joseph Allen redegjorde for sine erfaringer rundt dette.

Fridtjof Ruden har arbeidet med spenndende problemstillinger knyttet til store grunnvannsreserver internasjonalt. Han har presentert noe av sitt arbeid i en brosjyre fra Norsk Geologisk Forening.