24. mai 2011 av Kjetil Furuberg
Historikk
Oppstartsmøte for prosjektet ”Optimal desinfeksjonspraksis”, nå God desinfeksjonspraksis, ble holdt 7. september 2004. Første rapport ble trykt i mai 2006. Deretter ble det innledet et samarbeid med Svenskt Vatten om den videre utviklingen. Resultatet ble et samarbeid om Norsk Vann rapportene 169 og 170. Hovedforfattere har vært Hallvard Ødegaard og Stein W. Østerhus.
Verktøyet er tatt i bruk
Gjennom fagtreff, egne kurs, foredrag og omtaler har God desinfeksjonspraksis (GDP) blitt kjent og etter hvert tatt i bruk av kommuner, anleggseier og rådgivere i Norge og Sverige. Etter cryptosporidium utbruddet i Østersund høsten 2010, har det kommet følgende anbefaling fra Smittskyddsinstitutet, Svenskt Vatten og Livsmedelsverket: benytt God desinfeksjonspraksis som et av flere verktøy for å kvalitetssikre ditt vannverk mot cryptosporidium. Det er også vist interesse fra Danmark for metodikken.
Inntrykk fra erfaringsseminaret
Utfra at det nå foreligger mye erfaring med bruk av God desinfeksjonspraksis var det ønskelig å samle inn, debattere og dele erfaringene, og vurdere behov for justeringer i metodikken. Erfaringsseminaret på Gardermoen 4. mai samlet i underkant av 40 personer.
Hovedinntrykket fra innleggene var at God desinfeksjonspraksis er et egnet verktøy for å få oversikt over vannbehandlingens hygieniske barrierer. Videre er metodikken et godt pedagogisk verktøy, både for den som foretar gjennomgangen og for de som skal ta beslutninger. Man kan på en enkel måte synliggjøre hvor det er mangler i vannforsyningen ved kvantifiseringen av barrierene. At GDP legger frem felles vurderingskriterier, som kan benyttes av bransjen og myndigheter, ble fremhevet som viktig.
Det finnes mange ulike varianter av vannforsyningssystemer og forutsetninger for disse. Derfor vil det alltid måtte utvises skjønn ved bruk av GDP. Er man i tvil bør det benyttes en ”konservativ” tilnærming ved valg i metoden. Videre er det en forutsetning at det finnes gode nok råvannsdata til å kunne bedømme kildens kvalitet. Hvis ikke må strengeste nivå benyttes.
Råvannsdata vil alltid være historiske data. Følgelig bør bruk av GDP suppleres med ROS-analyse. Men GDP kan også benyttes til å simulere robustheten for vannbehandlingsanlegget ved å legge til grunn en dårligere råvannskvalitet er det som er registrert. Gjerne i kombinasjon med den svenske MRA-modellen.
Vurdering og godtgjørelse av kildebeskyttelsen for grunnvannsanlegg bør utvikles videre i GDP.
Veien videre
Den faglige utviklingen og vedlikeholdet av God desinfeksjonspraksis vil ligge hos NTNU ved institutt for vann- og miljøteknikk. Norsk Vann, gjennom sin eierrolle, vil arbeide for å sikre en nordisk plattform for arbeidet.
Innlegg fra seminaret er tilgjengelig her
