07. november 2008 av Kjetil Furuberg, Norsk Vann
Foredragene fra seminarene er tilgjengelig på Kommunalteknikk2008.no
Seminar 2. Bedre ledningsnett og sikker vanndistribusjon - unngå forurensning og lær av "gamle feil".
Frøydis Sjøvold innledet ved å gjennomgå Norsk Vanns rapport 161 "Helsemessig sikkert vannledningsnett". Rapporten ble også delt ut på seminaret. Frøydis trakk frem følgende anbefalinger;
- Etterstreb god kvalitet på ledningsnett og komponenter i ledningsnett!
- Kontroller felleskummer og brannventiler hvor det er fare oppsamling av vann i kummen Sørg for utlufting av ledningsnett i høybrekk
- Etabler gode rutiner blant driftspersonell og entreprenører – hygienekurs til alle ansatte?
- Reparer lekkasjer under trykk, hvis mulig
- Vurder valg av materialer med tanke på konsekvenser ved brudd (sprø materialer – store brudd)
- Alle arbeider med trykkløst nett skal alltid utføres med tanke på hygiene, og desinfisering før igangsetting må alltid utføres ved den minste tvil.
- Alltid varsling av abonnenter ved misstanke om forurensning
- Påby tilbakeslagssikring!
- Etabler trygge, hygieniske uttak for vannuttak til spylebiler med mer.
Det ble vektlagt at en systematisk gjennomgang av hele ledningsnettet med tanke på risiko for forurensning i ulike situasjoner er en selvfølge. Videre fremholdt hun at helse er et viktig argument for å redusere lekkasjer og utbedre kvaliteten på ledningsnettet, siden økt risiko for innsug er avhengig av nettets kvalitet. For innholdet i de andre foredragene vises det til presentasjonene.
Etter lunsj ble det fremholdt av flere av det er viktig med arbeid på tvers i bransjen og å skape en helhetlig kjede fra lekkasjelytter via bestiller og prosjekterende til utførende og kontrollerende personell. Erfaringer og kunnskap om dårlige og gode løsninger må bringes videre mellom disse leddene hvis ledningsnettkvaliteten skal forbedres. Alle må ha yrkesstolthet og ikke slurve i utførelsen. Mottakskontroll og oppfølging av arbeidet i grøfta må styrkes.
Seminar 6. Konsekvenser av nytt nedbørsmønster for VA-nettet - endring av dimensjoneringspraksis og lokal overvannshåndtering
Oddvar Lindholm ga en oversiktlig innføring i de utfordringer som endring av nedbørsmønsteret gir. Dette ble meget godt eksemplifisert av Ole Petter Skallebakke fra Fredrikstad kommune. Den 14. august i år ble ca. 300 kjellere oversvømmet i Fredrikstad som følge av nedbør som lå ca. 30% over 100 årskurven i en periode på hele 6 timer. Hver oversvømmelse koster i gjennomsnitt kr. 200.000,-. Forsikringsselskapene har nå gitt signaler om at det er tvilsomt om nedbørsskader lenger kan sies å være "plutselige og uforutsette skader", noe som er basisen for skadeutbetalinger. Følgelig kan kommunene i større grad bli holdt ansvarlig for de økonomiske konsekvensene av oversvømmelsene.
Trondheim kommune ved Vidar Kristiansen ga en meget god oversikt over de praktiske tiltakene som er gjennomført i Trondheim for å redusere kjelleroversvømmelser.
Øistein Torgersen fremholdt at VA-norm vil være og er et meget viktig verktøy for kommunene til å høste av erfaringene andre kommuner har gjort seg. Erfaringene bakes inn i VA-normen og kommunen får et godt verktøy for å sette riktige krav til utbyggere og andre.
I paneldiskusjonen ble de reist spørsmål om det er godt nok samarbeid mellom kommune og utbyggere. Kommunen setter krav til påslippsmengde til sitt overvannsnett. Før eller siden vil denne mengden være for liten (avhengig av gjentaksintervall). Hvilke flomveier finnes da tilgjengelig? Ofte er dette flomveier som ligger utenfor utbyggers område. Her må det være godt samarbeid mellom kommune og de ulike aktørene. Et viktig stikkord er arealplanlegging og VA som tilstrekkelig tungtveiende argument til å oppretthold og/eller skape nye flomveier i arealplanprosessen.
