Bakgrunn

Endring i forurensningsforskriften 1.01.2007

Forurensningsforskriftens kapittel 12, som gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe, ble endret i forskrift av 15.12.2005 og trådde i kraft 1. januar 2007. Kommunen er nå forurensningsmyndighet etter kapittel 12 og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.

SFT oppfordrer til interkommunalt samarbeid

I SFT-rapporten Utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann - retningslinjer til Fylkesmannen (TA-2237/2007) heter det at Fylkesmannen bør oppfordre kommunene til å samarbeide. Samarbeid kan føre til mer helhetlig innsats og kan også være ressursbesparende og kompetansebyggende. Samarbeidet kan for eksempel gjelde overvåking av felles vannforekomst og tilsynsarbeid.

Tilsyn

Kommunen har ansvaret for å føre tilsyn, ikke bare med anlegg som kommunen selv har gitt tillatelse til, men også med anlegg med tillatelser fra før 2000 og anlegg som er så gamle at de ikke har utslippstillatelse i det hele tatt.

Utslippssaker

Lokal forskrift er nødvendig for at tiltakshaver skal bruke melding i stedet for å søke om egen utslippstillatelse. Den enkelte kommune må vurdere om den skal vedta egen lokal forskrift.

Overvåking av lokale vassdrag

Kommunen er gjennom utslippsavtaler gitt av Staten ved fylkesmannens miljøvernavdeling pålagt å etablere et overvåkingsprogram for lokale vassdrag. Dette skal godkjennes av fylkesmannen. Overvåking av lokale vassdrag er blant annet viktig for å vurdere behov for tiltak knyttet til både private og kommunale avløpsløsninger.

Gebyrfinansiering

Kommunen kan innkreve gebyr til finansiering av sine oppgaver som forvaltningsansvarlig for private avløpsansvarlig for private avløpsanlegg. Kommunen står fritt til å vurdere slik finansiering, alternativt skattefinansiering. Forvaltningsansvaret kan ikke finansieres over ordinært avløpsgebyr fra tilknyttede abonnenter.

Fullmaktsdelegering mellom kommuner

Nytt lovverk tillater at myndighet for oppfølging og forvaltning kan delegeres, f.eks. til en vertskommune. Dette kan bli en aktuell løsning for effektiv tilsyn og saksbehandling.

Interkommunalt VA-samarbeid i Drammensregionen - GVD-prosjektet

I 2004 utarbeidet Glitrevannverket og eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken en felles hovedplan for vannforsyning. Planen har fire hovedmål:

1. Å fastholde vannforbruket på 2004-nivå

2. Sikre vannforsyningen gjennom en ny reservevannsforsyning

3. Økt kundeorientering

4. Økt samarbeid i regionen

For å gjennomføre målene i hovedplanen ble det startet et felleskommunalt prosjekt kalt ”Godt vann – Gjennomføringsfasen”, forkortet: GVG-prosjektet.

Parallelt med prosjektet har Drammensregionen (kommunene Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Sande, Modum og Svelvik) arbeidet for økt samarbeid innen vann og avløp, og alle disse kommunene har etter hvert sluttet seg til GVG-prosjektet, som derfor fremover har fått betegnelsen ”Godt Vann Drammensregionen”, forkortet GVD.

For å gjennomføre prosjektet har kommunene opprettet et prosjektstyre med en deltaker fra hver kommune (vann- og avløpssjef eller teknisk sjef). Prosjektstyret har engasjert siv.ing. Arild D. Moen fra Drammen Drift som prosjektsjef med ansvar for gjennomføringen. Drammen Drift er et selvstendig driftsselskap eid av Drammen kommune.

Arbeidet er organisert i fem hovedprosjekter:

1. Informasjon og prosjektstyring

2. Lekkasjekontroll

3. Administrative utviklingsprosjekter

4. Faglige utviklingsprosjekter

5. Utvikling av nettverk og fellesskap

Flere av hovedprosjektene er delt inn i delprosjekter, med hver sin arbeidsgruppe. Det er for tiden ca. 15 arbeidsgrupper, med i alt ca. 40 deltakere fra kommunene og Glitrevannverket.

Avløp fra spredt bebyggelse

Prosjektstyrets vedtak

Prosjektstyret for GVD prosjektet vedtok i november 2006 å opprette en arbeidsgruppe for å utrede spredt avløps-problematikken mht. arbeidsomfang, organisering (dvs. mulighetene for koordinert innsats over kommunegrensene, finansiering, kostnadsfordeling etc.).

Rådgivere

Norsk Rørsenter AS, ved siv.ing. Asle Kvam, ble engasjert, etter tilbudskonkurranse for å hjelpe arbeidsgruppa med dette utredningsarbeidet. Kjell Arne Reistad, som er jurist (bl.a. tidligere kommuneadvokat i Lier), deltok i arbeidsgruppa, og har bidratt mye til utarbeidelsen av forskrifter etc. I tillegg engasjerte vi siv.ing. Steinar Skoglund AS, til å bidra til å kvalitetssikre m.m. forslag til lokal forskrift, gebyrforskrift og tømmeforskrift.

Situasjonsbeskrivelse - oppgavens omfang

Utredningsprosjektet har estimert at det finnes ca. 12 000 avløpsanlegg med separat utslipp i de 9 kommunene. En vesentlig del av disse anleggene er ikke i nærheten av å tilfredsstille gjeldende krav til renseeffekt (selv i områder uten brukerinteresser og uten eutrofieringsfare). Vi snakker da primært om slamavskillere med direkte utslipp og sandfilteranlegg. Det er også rimelig å anta at et betydelig antall anlegg innenfor de resterende anleggstyper heller ikke holder mål i forhold til krav i kapittel 12 i forskrift om begrensning av forurensning. Utredningsprosjektet har sannsynliggjort at et betydelig antall drikkevannsbrønner kan være påvirket av utslipp fra mindre avløpsanlegg. Det er også rimelig å anta at flere friluftsområder og badeplasser påvirkes i vesentlig grad av slike utslipp.

Nevnte punkter tilsier at forvaltning av mindre avløpsanlegg i GVD-kommunene både er en utfordrende og ressurskrevende jobb, spesielt ”opprydningsfasen”. God planlegging i kombinasjon med solid kompetanse innen VA-faget og innen offentlig forvaltning er en forutsetning for vellykket og kost-/nytteeffektiv gjennomføring.

Arbeidsgruppas anbefaling

Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et felles prosjektkontor få å håndtere spredt avløp i samarbeid med den enkelte kommune. Prosjektkontoret bør også stå for den VA-faglige håndteringen av nye utslippssøknader og byggesøknader, slik at kommunene blir avlastet for dette kompetanse- og kapasitetsmessig. Vi ser for oss at prosjektkontoret bør ha minst 4 ansatte, som alle bør ha teknisk/naturvitenskaplig bakgrunn. I den grad en trenger spesiell kompetanse på juss, bør en benytte kommunenes jurister og evt. eksterne advokater. Prosjektkontoret bør støtte seg på en faglig kontaktutvalg med en deltaker fra hver kommune, for eksempel GVD-prosjektstyret eller Vannmiljørådet (et fagutvalg nedsatt av Rådet for Drammensregionen).

Som nevnt dreier det seg om ca. 12 000 eldre utslippssaker, pluss nye saker, som det må ryddes opp i. Dette antas å måtte ta minst 10 år, dvs. at det er behov for et kontor på permanent basis.

I første fase blir følgende oppgaver viktigst for prosjektkontoret (i prioritert rekkefølge):

1. Komplettere datagrunnlaget (registreringene) inkl. tekniske hjelpemidler (database etc.)

2. Foreta inndeling av nedbørfelt/resipienter i aktuelle forvaltningssoner med utgangspunkt i NVEs kartverk (”Regine”)

3. Skaffe oversikt over kommuneplanene (arealdel), hovedplaner for avløp, kvartærgeologiske kart, kart over de kommunaltekniske anlegg etc., slik at disse opplysningene kan sees i sammenheng med resipientoversikten (pkt. 2). Sammen med kommunene bør en på grunnlag av dette gjennomføre totalvurderinger/klyngeanalyser av avløpsanleggene.

Ansvarsområdet og oppgavene til dette felles prosjektkontoret avhenger av hvordan vi formelt organiserer samarbeidet. Arbeidsgruppa anbefaler at kontoret tilknyttes en vertskommune, som får arbeidsgiveransvaret, og gjennomfører både det praktiske utredningsarbeid og den formelle saksbehandling (i hht. kommuneloven § 28 b).

Arbeidet skal finansieres av brukerne, dvs. anleggseierne etter selvkostprinsippet. Med et felles prosjektkontor vil selvkostprinsippet gjelde for alle kommunene samlet. En må imidlertid ha en startkapital på anslagsvis 3 mill. kr. for å dekke etableringskostnadene og den første driftsperioden. Dette må de deltakende kommunene dekke etter en nærmere avtalt fordelingsnøkkel. Denne startkapitalen kan evt. etter hvert delvis innkreves gjennom gebyrene. Mht. gebyrinnkrevingen vil arbeidsgruppa anbefale at vertskommunen ved prosjektkontoret innkrever gebyr direkte fra anleggseierne.

Utarbeidelse av lokal forskrift

§ 12-6 i forskrift om begrensning av forurensning gir kommunen anledning til å fastsette lokal forskrift som erstatter kravene i § 12-7 til § 12-13 (dvs. krav til avløpsnett, krav til renseeffekt, dokumentasjon av rensegrad, utslippssted, krav i forbindelse med lukt, utforming og drift av renseanlegg). Utslippskravene i den sentrale forskriften (kap. 12 i forskrift om begrensning av forurensning) er i mange tilfeller for generelle. De prosentvise kravene til renseeffekt er knyttet til hvorvidt det er påvist brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering i resipienten. Dersom ansvarlig prosjekterende og/eller søker skal vurdere hvorvidt det foreligger brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering, og denne vurderingen senere skal kontrolleres av en kommunal saksbehandler, kan saksbehandlingen både bli tungvint og tilfeldig. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at det utarbeides en lokal forskrift, som er likelydende for de kommuner som deltar i dette samarbeidsprosjektet. Arbeidgruppa har, som nevnt, utarbeidet forslag til lokal forskrift, gebyrforskrift og tømmeforskrift.

Saksgang - videre framdrift

Foruten fortløpende dialog med styret for GVD-prosjektet, har vi drøftet saken med fylkesmannen i Buskerud, Vannmiljørådet, og sentrale personer i Rådet for Drammensregionen. Fylkesmannen i Buskerud har orientert SFT og Norsk Vann, og bedt om kommentarer. Pga. Svelvik og Sande har vi også orientert fylkesmannen i Vestfold, og fått positiv, konstruktiv tilbakemelding. Kjell Arne Reistad holdt et innlegg om prosjektet på VA-juskonferansen i fjor høst, og fikk positiv respons.

Saken ble behandlet i Rådet for Drammensregionen, rådmannsutvalget, 24. januar 2008. Her ble det besluttet å ta en ekstra runde med kvalitetssikring/forankring i hver kommune, før saken realitetsbehandles på neste møte, i april 2008, og sendes ut på offentlig høring.

Når høringsfristen er over (antakelig ca. 1. juni), sendes saken til deltakerkommunene for behandling i det enkelte formannskap/kommunestyre, med bl.a. vertskommuneavtale, likelydende utslippsforskrift, gebyrforskrift og tømmeforskrift, samt forslag til budsjetter og gebyrer. Arbeidsgruppa/ GVD-prosjektet utarbeider et likelydende saksframlegg for alle deltakerkommunene. Forutsatt positive vedtak startes arbeidet med å etablere prosjektkontoret i den vertskommune som blir valgt. Stillingsutlysning etc. på slutten av 2008, parallelt med den endelige budsjettbehandling i kommunene.