Det er første gang i Hias sin historie at det har oppstått en slik lekkasje på grunn av skade. Hias har tre overføringsledninger av denne typen, alle lagt på 1970-tallet, og som ligger i Mjøsa i Åkersvikaområdet. I tillegg har Hias en dypvannsledning i plastmateriale på strekningen fra Brumunddal til Hamar, og som ble lagt i 1989. Ledningen det oppstod lekkasje på er den største av tre ledninger produsert i duktilt støpejern, og dimensjonen på den skadede ledningen er 600 mm. Med vannstandsnivået i Mjøsa på lekkasjetidspunktet, lå ledningen på ca. 1,5 meters dyp. Ledningen var delvis utildekket på skadestedet, som lå ca. 200 meter fra land. Det er fortsatt ukjent hva som var årsaken til skaden. Prøver av det skadede røret er sendt til SINTEF.

Stort utslipp

Utslippet, som skapte stor medieoppmerksomhet, ble stanset ca. 45 timer etter at det oppstod, men i løpet av disse timene rant ca. 25.000 m3 avløp ut i Mjøsa, noe som er betydelige mengder. Rett etter utslippet ble det målt høye nivåer av bakterier i nærområdene til utslippet. Prøvetakingene ble gjentatt og viste at bakterienivået raskt avtok og forholdene normaliserte seg. De siste prøvene som ble tatt på badestrendene i nærområdet mot slutten av mai, viste at det ikke lenger var fare for årets badesesong.

Uro knyttet til drikkevannet

Mjøsa er drikkevannskilden til et stort antall mennesker og mange fryktet at lekkasjen kunne påvirke drikkevannet. Hias som også er drikkevannsleverandør hadde hele tiden full kontroll på drikkevannskvaliteten. Våre to vannbehandlingsanlegg er sikret både med klor og UV-behandling. Utvidet prøvetaking kunne dokumentere at lekkasjen aldri påvirket råvannskvaliteten ved de to anleggene.

Erfaringer og utfordringer

Hendelsen viste oss at avløpslekkasjer kan oppstå helt uforutsett, også på sjøledninger. I etterkant av lekkasjen har det blitt stilt mange spørsmål. Hvorfor skjedde det, hvordan kunne det skje, må vi ha høyere sikkerhet på denne type infrastruktur og hva med beredskapen på utstyr og dykkere. Vår erfaring, sammen med at det har kommet strengere regler for arbeid på sjøledninger under 24 meters dyp, gjør at vi nå søker etter løsninger på et nasjonalt samarbeid om dykker beredskap mellom eiere av denne type ledninger. Vi håper på, og oppfordrer til et bransjesamarbeid for å sikre beredskapen på dette området.

Illustrasjon: Illustrasjonen viser 1) sprekken i det skadede røret, 2) reparasjonsmetoden med bruk av 6 skjøtemuffer og 3) hvordan røret på nytt ble understøttet med pukk etter reparasjonen.