Historikk

Norefjell, med sine 1460 m o h, ligger omkranset av kommunene Flå, Sigdal og Krødsherad, sentralt plassert på Østlandet. Turistforeningens hytte, Høgevardehytta, har opp gjennom åra vært et naturlig mål for tradisjonelle fjelltravere som liker å ferdes i fjellet, enten på ski om vinteren eller i flotte høstfarger en dag i september. Den del av Norefjell som har blitt mest kjent utenfor nærområdene er nok den delen som ligger i Krødsherad kommune, hvor det ble arrangert storslalom og utfor under de olympiske vinterleker i Oslo i 1952.

Bortsett fra en del tradisjonell hyttebygging, skjedde det lite på denne delen av Norefjell, etter OL og helt fram mot 1980. En god del av hyttene hadde riktig nok gått sammen om en felles lokal vannforsyning med tappekran på yttervegg. Kranene ble nok etter hvert flyttet inn i hytta, og det ble etablert mange kreative avløpsløsninger. Ved inspeksjoner kunne man konstatere at det var mye frodig vegetasjon nedenfor en del av hyttene og at alt derfor ikke var som det burde. De generelle grunnforholdene på Norefjell tilsa også at det var svært begrensede muligheter for rensing av større avløpsmengder oppe på fjellet.

Mangel på felles vann- og avløpsløsninger var nok også i mange år det som gjorde at utviklingen på Norefjell sto forholdsvis stille. Det var flere større investorer som kom med store, flotte og fristende planer, men det mest strandet på grunn av manglende infrastruktur. Økonomien i Krødsherad kommune tilsa heller ikke at det var mulig med en kommunal utbygging av et felles vann – og avløpsanlegg. En ting var at det var dårlige grunnforhold for avløpsrensing oppe på fjellet, men det ble også etter hvert klart at vannforsyningen måtte skje fra bygda, nede ved Krøderen.

Norefjell Vann- og Avløpsselskap blir født

Alpinanlegget på fjellet ble stadig utvidet og det kom flere moderne heiser og anlegg for produksjon av kunstsnø. Dette, sammen med økonomiske oppgangstider gjorde at flere ”nyrike” og/eller kreative investorer så at det var mulig å tjene penger på bygging og salg av hytter og leiligheter, selv om man måtte regne inn utgiftene til felles vann- og avløpsanlegg. Dette gjorde at noen investorer som ville satse på Norefjell gikk sammen og stiftet Norefjell. Vann og avløpsselskap A/S (NVA).

Avløpsledning med bremsekummer ble lagt i alpinbakken,fra toppen av fjellet og ned til et midlertidig avløpsrenseanlegg ved dalstasjonen for alpinanlegget. Det ble etablert en større gravd vannbrønn oppe på fjellet som dekket sommerforbruket av vann. Om vinteren måtte man spe på med kjøp av ”snøkanonvann” av Skisenteret. Dette ble filtrert i membranfilter og kloret før det gikk ut til abonnentene.

Problemene sto etter hvert i kø for selskapet som kun hadde engasjert en person i deltid til å drifte anleggene lokalt. Forretningsførsel, regnskap og øvrige tjenester ble kjøpt og administrert fra et konsulentkontor. Øøkonomien ble etter hvert svært anstrengt og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud var heller ikke imponert over driftsresultatene på avløpsrenseanlegget. Dette medførte at NVA satte bort driften av avløpsanlegget med ledningsnett til Krødsherad Kommune og etter hvert ble hele selskapet overdratt til kommunen som i dag er eneaksjonær med ordføreren som generalforsamling. Tidligere eiere sikret seg retten til en del ”frie ” tilkoblinger, i stedet for oppgjør i kontanter.

Selskapet har nå et profesjonelt styre som har inngått avtale med kommunen om kjøp av forretningsførsel, drift og regnskap. Selskapet har ingen ansatte. Økonomien bedret seg i svært positiv retning etter at kommunen overtok all drift!

Reguleringsplaner på fjellet åpnet for store utbygginger og planene ble etter hvert så mange og konkrete at eksisterende anlegg om kort tid ville være sprengt. Avløpsledningen ut lia var også av svært dårlig kvalitet med hyppige tilstoppinger og naboer til det midlertidige renseanlegget hadde i mange år vært plaget av vond lukt. Siste påsken med det gamle vannforsyningssystemet gikk pumpene i membranfilteret ca 23 timer/døgn!

NVA og Krødsherad kommune satte seg ned og staket ut vegen videre. Resultate ble at Krødsherad kommune skulle bygge nytt grunnvannsanlegg med kapasitet nok til både Noresund tettsted og til framtidig utbygging på Fjellet. Kommunen skulle også foreta nødvendig utvidelse av kommunens avløpsanlegg. Det ble besluttet at NVA skulle kjøpe alt vann til Norefjell av Krødsherad kommune og betale for rensing av avløpet på kommunens renseanlegg. NVA skulle eie og bygge ut transportsystemet.

Vannforsyning

Det nye vannverket på Noresund sto ferdig i 2006 og ligger på Sunnelykkja ved foten av Norefjell. Anlegget ligger på en flate ut mot innsjøen Krøderen og forsyner tettstedet Noresund og den del av Norefjell som ligger i Krødsherad kommune, med grunnvann av svært god kvalitet.

I forkant ble det gjennomført omfattende hydrogeologiske undersøkelser med ett års prøvepumping. Resultatene var svært positive, både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Samtidig med forundersøkelsene ble det igangsatt arbeid med reguleringsplan for hele grunnvannsanleggets influensområde. Reguleringsbestemmelsene skal sikre at grunnvannskilden ikke påvirkes negativt av uønskede tiltak eller aktiviteter. Kildens beliggenhet, oppnådde resultater og reguleringsbestemmelsene gjør at kravet om to hygieniske barrierer er oppfylt og det vil derfor kun vil bli kloranlegg i beredskap. Det er satt ned to brønner med diameter 300mm og en dybde på 22 m. Hver brønn er testet med et uttak på 40,5 l/s. Minste oppholdstid på vannet som infiltreres fra Krøderen er anslått til 60 døgn.

Det er i første omgang satt ned brønnpumper som hver har en kapasitet på 20 l/s. Disse pumper vannet opp i to basseng via kaskadeluftere. Etter pH justering med vannglass blir vannet pumpet ut på nettet fra liggende pumper med svinghjulsmasse. For å forsyne Norefjell er det montert pumper som skal alternere og som hver har en kapasitet på 30 l/s mot 150 mVs. Mot Noresund er det tilsvarende pumper med kapasitet på 10 l/s mot 60 mVs. I vannbehandlingsanlegget er det også satt av plass til evt. fremtidig UV anlegg. Brønnhusene er utført slik at hele huset løftes vekk ved skifte av brønnpumpe. Anlegget kan fjernovervåkes og fjernstyres fra uteseksjonens driftskontor og bærbar PC for teknisk vakt.

Anleggskostnadene er 4,6 millioner, eksklusiv forundersøkelser og reguleringsarbeid. Noresund vannverk ble godkjent av Mattilsynet i desember 2008.

Avløpsrensing

Avløpsrenseanlegget til NVA er nå nedlagt og alt avløp føres i nytt ledningsnett til Noresund renseanlegg.
Krødsherad kommune har foreløpig bare utført ”mindre” arbeider på renseanlegget for å øke kapasiteten. Det er blant annet bygget ny innløpspumpestasjon og en utjevningstank før denne på 20 m3. På denne måten utjevner vi noe på de store time- og døgnsvingningene i avløpsmengden fra fjellet.

Anlegget har ikke lenger kapasitet til å ta i mot avløpet fra den utbygging som nå planlegges opp på fjellet.
Det vil med det første bli tatt stilling til om eksisterende renseanlegg skal utbygges til det dobbelte av nåværende kapasitet , eller om det skal bygges et helt nytt anlegg. Dersom det siste blir vedtatt vil det trolig bli Norges største jord-infiltrasjonsanlegg med åpne infiltrasjonsdammer.

Transportsystemet

NVA har fram til i dag etablert transportsystem for vann, avløp og bredbånd mellom Noresund og bunnen av alpinanlegget, med en avgrening opp mot Sandumseter og videre til opp til Norefjellstua og inn til Bøseter. Siste etappe inn til Leineseter, på grensen mot Sigdal, vil bli gjennomført inneværende år. Det vil også bli etablert et nytt høgdebasseng på ovenfor Norefjellstua på cote 903 og en ny hovedpumpestasjon for avløp nede på Noresund.

Når dette står ferdig har vi gravd ca 15 000 meter med grøfter. Det er bygd seks pumpestasjoner for vann og fire pumpestasjoner for avløp. Det er til sammen seks høgdebasseng med et samlet volum på 2 650 m³.
Samlet løftehøyde for vannet er 768 meter, hvorav en pumpestasjon (Heia) alene løfter vannet 455 meter opp til Sandum seter. Vi har ikke hørt om andre vannverk her i landet som opererer med tilsvarende trykk.

Her er det benyttet 200 mm strekkfaste, duktile, sementfora, støpejernsrør NT 63.For øvrig er det benyttet speilsveisede PE 100 – rør til vann og PVC mufferør til avløp.

Pumpestasjonen på Heia har egen 400 V trafo som betjener 3 stk ABS Capriari pumper, hver med en 132 KW motor. Hver pumpe gir 15 l /sek mot 455 mvs og har svinghjulsmasse på 20 kgm2. Pumpene alternerer og er frekvensstyrte og styres av nivået i basseng på Sandum seter.

Vannet som pumpes opp lia vil etter hver komme ut lia i form av kloakkvann. Til dette er det også benyttet duktile, strekkfaste rør, uten en eneste fall-/ bremsekum. For å sikre mot tilstopping er det etablert fire overvåkede fangkummer før avløpet slippes ut den bratte lia.

Samlet i vann-/og avløpssystemet er det 10 pumpestasjoner med til sammen 25 pumper. Alle stasjoner har en pumpe i reserve for å øke sikkerheten. Bortsett fra på tre mindre hydroforanlegg er alle vannpumpene utstyrt med svinghjulsmasse og frekvensstyring. Svinghjulsmassen gjør at det blir minimalt med trykkvariasjoner ute på nettet.

Overvåking

Kommunen har kun tre driftsoperatører ti å drifte kommunens vann- og avløpsanlegg på Noresund og Krøderen og Norefjell. Vi var derfor helt avhengig av et omfattende styrings- og overvåkingssystem for ikke å kaste bort tiden på å kjøre bil opp og ned fjellvegen til Norefjell. Det har vi fått og anlegget har så langt vist seg meget driftssikkert og har gitt oss flere fordeler enn vi hadde tenkt oss. Noe av det viktigste er at vi nå får feilmeldinger så tidlig at vi som oftest rekker å utbedre feilen før abonnenten blir berørt. All signaloverføring er trådløs og A- alarmer sendes som tekstmelding til driftsoperatør og til vakttelefon.

Økonomi

Når siste del av utbyggingen er gjennomført i 2009 har Norefjell Vann- og Avløpsselskap har gjennom de siste 6 åra investert investert nærmere 60 millioner for at Norefjell skal kunne utvikles i tråd med vedtatte planer. Selskapet måtte få kommunal garanti for nødvendige låneopptak men utbyggingen har ikke belastet kommunens budsjett med en eneste krone. Utbyggingen er fullt og helt finansiert gjennom tilkoblingsavgifter og årsavgifter. Tilkoblingsavgiften for en leilighet/hytte på 100 m² er i dag kr 80 000.- for både vann og avløp.