Et typisk år kan overløpsmengden ved Lysaker blir redusert med anslagsvis 80 % i forhold til tidligere. Det vil bli færre og mer kortvarige overløpshendelser. VEAS håper at publikum vil oppleve mer estetiske forhold i strandsonen ved Lysaker og måkene færre festmåltider!
Anlegget ble offisielt åpnet 4. desember 2008 av Rådets tidligere leder Per-Ditlev Simonsen.

Rense regnvann?

VEAS-anlegget var opprinnelig bygd for å kunne behandle inntil 4.800 liter/sekund. Etter forbedringsarbeid over mange år, kunne anlegget behandle mer enn 7.000 liter/sekund med god rensegrad! Heller ikke dette var tilstrekkelig til å hindre overløp fra tunnelen ved Lysaker. Mens tilførselen til VEAS-tunnelen i tørt vær er knapt 2.500 liter/sekund, er det målt tilførsler på opp til 35.000 liter/sekund i ekstremt regnvær.
Etter det våte året 2000, med stort fokus fra publikum på kloakksøppel og bakterier ved strendene, ble Oslo, Bærum og Asker enig om at tiltak måtte gjøres. Det ble slått fast at kommunene har ansvaret for disse ekstra vannmengdene, men at utbygging av VEAS kunne være en gjennomførbar løsning for å bedre de estetiske og hygieniske forholdene.
Sommeren 2006 startet anleggsarbeidene og sommeren 2008 kunne VEAS endelig starte innkjøring og prøvedrift av det nye anlegget, som kan behandle opp mot 4.000 liter/sekund.
Det er satt av plass til å etablere kjemisk rensing også for de inntil 2.000 liter/sekund som i dag kun passerer rister.

Havfruen på VEAS dukket opp og hjalp til med å vise frem utstyret i prosesshallen. Her vises en omrører, og i bakgrunnen kan hydrosyklonene sees	Tidligere adm.dir. Paul Sagberg forteller om bakgrunnen for prosjektet og hvordan det ble funnet plass til et nytt anlegg	Prosesshallen med det nye regnvannsrenseanlegget

Anlegg og prosess

Det er sprengt ut rom til en egen innløpspumpestasjon, og en ny fjellhall. Kapasiteten på utløpet er økt ved å etablere en ekstra diffusorledning.
Det er tatt ut til sammen 21.000 m3 løst fjell. Massene er brukt til å forlenge moloen i båthavna på Bjerkås med til sammen 12 meter.
Vannet pumpes inn fra eksisterende innløpssump, fra et nivå om lag 2 meter over inntaket til hovedanlegget. Fire pumper bringer vannet om lag 20 meter opp til Hall 12. Hver pumpe har en kapasitet på inntil 1.000 liter/sekund.
Actiflo-prosessen er i bruk på en rekke vann- og avløpsanlegg. Anlegget er bygd opp på samme måte som det kjemiske rensetrinnet i hovedanlegget, med tilsetning av jernklorid og polymer og avskilling av slam i et dypt basseng med lameller. I tillegg brukes mikrosand for å få slammet til å sedimentere raskt. Slik oppnås hurtig gjennomstrømning og anlegget krever lite plass. Sanden skilles fra slamvannet i hydrosykloner og mikrosanden resirkuleres. Prosessanlegget har en kapasitet på 2.000 liter/sekund.

Søppel fra ristene spyles sammen med slamvannet fra Actiflo-prosessen ned til innløpspumpesumpen og pumpes opp til hovedanlegget, hvor det behandles som en del av hovedprosessen.

Det nye anlegget med givere, ventiler, frekvensomformere, motorstartere mv, er basert på BUS kommunikasjon. Dette fungerer som pilotanlegg for senere fornyelser på VEAS. Det er en unik mulighet til å teste ny teknologi fordi anlegget ikke skal være i kontinuerlig drift.

Vannet fra det nye anlegget føres til utløpstunnelen via en sjakt på 3 meter.

Alle foto: Rune Haukenes