Samarbeid mellom kommuner om kommunaltekniske normer er ikke et nytt fenomen i Stavanger-regionen. Allerede i 1977 hadde Stavanger og Sandnes kommune utarbeidet felles kommunaltekniske normer, og i praksis ble disse normene benyttet av flere kommuner enn de to som hadde utarbeidet og vedtatt dem.

I 2002 utga Norsk Vann (som da het NORVAR) rapporten «Mal for forenklet VA-norm». Dette var ment som en hjelp til kommunene med å få på plass en beskrivelse av krav som stilles til prosjektdokumenter, teknisk utførelse av VA-anlegg og til sluttdokumentasjon. Målet var at den skulle egne seg for et størst mulig spekter av kommunene i landet. Basert på denne rapporten ble det utarbeidet en ny norm i Stavanger- regionen. I dette arbeidet ble også Sola og Randaberg kommune involvert, både for at de skulle få innvirkning på en norm de allerede langt på vei benyttet og for å styrke det faglige miljøet som jobbet med normer i regionen. I 2003 ble det vedtatt å ta normen i bruk i de fire kommunene. Normen har siden den gang gjennomgått en rekke forbedringer og endringer. I dag er den nettbasert og består av lokale og sentrale bestemmelser samt ni lokale vedlegg.

På et tidspunkt da normkomiteen følte at normen var på et godt nivå ble det besluttet å utvide samarbeidet til å omfatte samtlige kommuner i Rogaland. Det ble invitert til et felles informasjonsmøte på Stavanger Airport Hotell i Sola der normens innhold ble presentert og kommunene ble invitert til å delta. Responsen var god, og i etterkant av møtet har det sakte men sikkert blitt med flere og flere kommuner i vår felles VA-norm.

I skrivende stund består samarbeidet av følgende ni kommuner: Forsand, Gjesdal, Haugesund, Karmøy, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune. Utover disse ni har seks kommuner signalisert at de ønsker å knytte seg til normen, og flere av disse er i ferd med å fatte politiske vedtak som vedtar bruken av normen. Se figur som skisserer deltagelsen. Med interesse og glede har vi registrert at ingen kommuner har sagt at de ikke ønsker å delta, noe som styrker vår tro på at vi på sikt skal få med alle de 26 kommunene i Rogaland i samarbeidet.

Blant kommunene som enten er med eller som planlegger å bli med er det et stort mangfold. Fra landets minste kommune til kommuner som i norsk målestokk regnes som storbykommuner. Dette vitner om at Norsk Vann sitt mål om at normen skal være av en så generell karakter at den egner seg for bruk i alle kommuner uavhengig av størrelse, er nådd.

Det kan nevnes en rekke fordeler med å ha en felles norm i en region, men det kan også nevnes potensielle utfordringer eller problemer. Organiseringen av arbeidet kan være en slik utfordring. I et forsøk på å effektivisere arbeidet samtidig som alle kommuners interesser skal ivaretas er arbeidet med normen i Rogaland inndelt i undergrupper og et styre. Slik det fungerer i dag har vi fire undergrupper satt sammen av ulike kommuner som kommer med forslag og innspill til styret, og vurderer spesielle problemstillinger dersom styret ber om dette. Styret består av lederen i hver gruppe samt en sekretær, og har som hovedoppgave å revidere normen og de lokale vedleggene og å komme med innspill til endringer i normen til den sentrale kommiteen som jobber med malen for VAnormen på nasjonalt nivå. Alt styret foretar seg baseres på innspill fra undergruppene.

Etter hvert som flere kommuner slutter seg til normen vil denne strukturen vurderes endret. I første omgang vil trolig dette gjøre seg gjeldende i en utvidelse av antall grupper. Hvordan denne organiseringen fungerer er det for tidlig å vurdere da arbeidsformen og det utvidete samarbeidet er forholdsvis nytt. Alle involverte er imidlertid positive og tror at vi har kommet fram til en god løsning.

Et annet moment som kan være utfordrende med hensyn på samarbeid er lokale løsninger og ulik praksis som ikke kan eller vil endres. Langt på vei håndteres dette av normens generelle karakter, men det kan være enkelte bestemmelser i normen som ikke kan gjennomføres umiddelbart i hver kommune. Som en midlertidig løsning har kommuner dette gjelder for utarbeidet et eget skriv med unntak fra normen som benyttes som vedlegg til normen for sin kommune. På sikt er imidlertid målsetningen å få normen slik at den uten unntak kan benyttes av alle kommunene som deltar.

Å få alle kommuner i Rogaland med i samarbeidet er en klar målsetning. Dette vil gi samtlige kommuner en god og oppdatert norm samtidig som alle aktører som jobber med vann og avløp i regionen har samme rammer å forholde seg til uavhengig av hvilken kommune de jobber i. Resursene hver enkelt kommune vil bruke på normarbeidet vil bli betraktelig lavere enn om hver kommune skulle ha sin egen komité som reviderte og vedlikeholdt sine egne normer.

Dersom det viser seg at det lar seg gjøre å innføre en felles VA-norm for hele Rogaland melder et naturlig spørsmål seg: Er Norge så stort at det er behov for et mylder av ulike normer som krever vedlikehold og revisjoner, eller kan det på sikt la seg gjøre å få en felles VAnorm som gjelder for samtlige kommuner i landet…?