Utbyggingen av vann- og avløpsnettet i Hvaler kommune har foregått siden 1995. - En hovedgrunn til at den nevnte løsningen ble valgt, er behovet for forsyning av drikkevann, opplyser Tore Trondsen i kommunens vann- og avløpsetat. Sammen med Odd Magne Ulvund, Jon Birger Eriksen og Per Kåre Rubach er vi blitt grundig informert om det interessante prosjektet.

VA-utbyggingen i Hvaler kommune strekker seg fra Fredrikstad til Skjærhalden der bildet er tatt. Personene på bildet jobber med vann og avløp i kommunen. Fra venstre: Jon Birger Eriksen, Odd Magne Ulvund, Tore Trondsen og Per Kåre Rubach. Foto: Helge Hagen

Mange gode grunner

Hvaler var den siste kommunen i Østfold som ble pålagt krav om rensing av avløp (1995). Kommunen på sin side hadde interesse av å løse drikkevannsutfordringen siden det er dårlig med lokale vannkilder i øykommunen. Dessuten var mange av kilene (trange og grunne blindfjorder) i ferd med å gro igjen på grunn av overgjødsling. En god løsning for de rundt regnet 5.000 hyttene på Hvaler var også et argument. Hyttene ligger spredt; det samme gjør boligeiendommene til kommunens fastboende innbyggere (cirka 4.000). Prosjektet ble planlagt med tanke på samkjøring av vann og avløp i samme traseer.
Miljøhensynene var også medvirkende i dette valget. Landskap og berggrunn er karakteristiske, sårbare og verdifulle elementer på Hvaler. Derfor ble valget å gå fleksibelt og forsiktig fram. Ledningene legges helst der det er naturlige muligheter til å kamuflere grøftene uten å sprenge. Mottoet er at når arbeidene er gjort, skal inngrepene være usynlige. Sjøledninger og avløpsledninger under trykk bidrar til å kunne gjennomføre dette.

De to bildene viser hvordan grøftene for vann- og avløpsledninger legges fleksibelt, og i størst mulig grad tar hensyn til naturgitte forutsetninger. Her er en naturlig sprekk i fjellet benyttet til grøft. Når ledningene er lagt, er grøfta fylt igjen. Naturlig vegetasjon er etablert og inngrepet er usynlig (bildet til høyre). Foto: Hvaler kommune

Positive hyttefolk

Hytteeierne på Hvaler har stort sett mottatt prosjektet med entusiasme. Det var også kommunen helt avhengig av. Prosjektet har til nå kostet cirka 200 millioner kroner, og en slik sum kunne ikke belastes de fastboende alene. Siden det ble byggestopp for hytter på Hvaler i 1972, har det foregått en sterk hevning i standarden. Inntrykket fra kommunens folk er at hytteeierne har råd til å bidra gjennom påkobling til offentlig vann og avløp. Belønningen er at standard og komfort økes, og at forurensende, ulovlige løsninger blir borte.

Strategien har ikke vært at kommunens «detektiver» krabber rundt under hyttene til folk. Det har heller ikke vært nødvendig, får vi vite. Så langt har viljen til å rydde opp selv vært altoverskyggende.

Prinsippet er at kommunen bygger ut og driver hovednettene, mens hytteeierne må bekoste stikkledningene. Påkoblingsavgiften er i dag 77.000 kroner for vann og avløp til sammen, uavhengig av beliggenhet og størrelse. Til de private ledningene må hytteeierne regne med en kostnad som kan variere fra 100.000 kroner til 250.000 kroner, avhengig av avstander, terreng og grunnforhold, og om det er flere hytter som kan samarbeide.

Prosjektmålet

Gjennom de første 10 årene av prosjektet var målet størst mulig tilkobling fra både hytter og fastboende, slik at kostnadene ble fordelt på så mange som mulig. I januar 2009 var cirka 1800 hytter og 1600 boliger tilkoblet. Årlig tilkommer cirka 200 nye abonnenter, de fleste er hytteeiere. Kommunen trenger nå et pusterom, særlig fordi det trengs en forsterkning av vannforsyningsnettet. Videre framdrift omfatter en ny vannledning fra Fredrikstad, for å øke kapasitet og leveringssikkerhet. Hvaler og Fredrikstad har innledet et samarbeid om dette.

I knutepunktet for kommunens VA-systemer (Norderhaug på Vesterøy) ligger det ledninger i tre etasjer. Avløpsledningene krever god belastning. Ledningene blir isolert i overgangssonen land/sjø. Private pumpeledninger kreves 100 prosent belastet. Foto: Hvaler kommune