Ved bygging i strandsonen og planlegging er det viktig å kjenne til størrelsen på tidevannet på stedet. Statens kartverk gir en oversikt over forskjellene i tidevannet i Norge. Tidevannet er lite på Sørlandet (under 1,0 m) men fra Vestlandet og nordover øker tidevannsforskjellene til Vestfjorden (i Narvik er forskjellen 3,6 m). Utfordringene blir som vi ser størst i de nordlige landsdelene.

Tromsø kommune legger til grunn følgende prinsipper for det videre arbeidet med avløpsplanlegging i områder med bebyggelse i strandsonen og/eller etablering av nye overløpsterskelhøyder (alle kotehøyder referert til NN1954, for Tromsø):

• Nye overløpsterskler skal ikke plasseres lavere enn kote 3,10. Dette er basert på DSBs estimat for 80 cm havnivåstigning og stormflonivå på kote 2,90.
• Dersom ny bebyggelse skal plasseres med sluk for avløpshåndtering < kote + 4 skal bebyggelsens avløpssystem sikres mot tilbakeslagsskader ved hjelp av høyvannslukker eller pumpeanlegg med tilbakeslagsventil etablert og driftet i kommunal eller privat regi. Dette er basert på vår kommunaltekniske norms beskrivelse av at det normalt skal være 90 cm mellom overløpskant i pumpestasjon og laveste punkt hos abonnenter
• Eksisterende bebyggelse med laveste sluk for avløpssystem < kote + 4 skal ved utskifting av privat stikkledningsnett sikre sitt system mot tilbakeslagsskader ved hjelp av høyvannslukker eller pumpeanlegg med tilbakeslagsventil etablert og driftet i kommunal eller privat regi
• Heving av eksisterende overløpsterskler må sees i sammenheng med omfang av bebygde eiendommer som må ha avbøtende tiltak for å unngå tilbakeslagsskader. Det skal gjennomføres ROSanalyser for å avdekke konsekvensene av en slik terskelheving

Ved overvannshåndtering i sjønære områder legges følgende til grunn: Nye overvannssystem som etableres i privat eller kommunal regi skal ha høyvannslukker dersom tilknyttet(e) eiendom(mer) har laveste overvannssluk i bygning under kote + 3,10 m med referanse til NN1954. Dersom berørt(e) eiendom(mer) vurderer tilknytning av taknedløp eller utvendige sluk > kote + 3,10 til dette overvannssystemet, må det i tillegg avklares om det er behov for etablering av fordrøyningsvolum, slik at oppstuving av overvann ikke medfører skade når høyvannslukker trer i funksjon. Det er stor sannsynlighet for samtidighet mellom nedbør og stormflo. Når høyvannslukker trer i funksjon, vil det derfor samtidig kunne være overvann som ikke kan borttransporteres dersom f.eks. taknedløp fra bygninger også er tilknyttet. Vi står overfor mange utfordringer når det gjelder eksisterende bebyggelse i strandsonen. Rensekravene innfris gjennom sanering og av skjærende anlegg som etableres. Hvor går grensen mellom det offent liges og den private huseiers ansvar?

• Ved planlegging av nye offentlig anlegg velges traseer for etablering av nye avløpsanlegg. At da noen boliger «havner utenfor» er ikke til å unngå.
• Hva med bebyggelsen som ikke får selvfall til nytt avskjærende offentlig avløpsanlegg?
• Avløp fra disse boligene må ivaretas ved pumping eller slamavskillere – hvem eier da kostnaden?
• Går skillet mellom investeringskostnader og driftskostnader?
• Hvem skal betale for planlegging, anleggskostnader og drifting av anleggene?
• Er det størrelsen/kronebeløpet som skal være utslagsgivende?
• Skal avstand til offentlig nett legges til grunn? Skal anlegget ivareta avløp fra kun en bolig eller blir det ett fellesanlegg. Hvor skal man i tilfelle sette grensen?
• Hva skal være premissgivende?

Trenger vi retningslinjer for eierstruktur og finansieringsløsninger for å sikre likebehandling i hvordan «etterslepsabonnenter» og bygninger som ikke kan tilknyttes med selvfall skal håndteres?

En heving av overvannstersklene som følge av havnivåøkningen vil medføre at kommunene må ta et større ansvar for eksisterende tilkoblinger i sjønære områder. Valg av pumpeløsning vil ha innvirkning på eierforhold, flere kommuner har krav til de løsningene som kan benyttes på offentlig ledningsnett. Kan kommunene påregne at abonnentene vil ta ansvar for nødvendig etablering og drift av tilbakeslagssikring og pumpeanlegg dersom de får pålegg om det? Hvordan skal kommunen få et offentlig nett som de vet er «tett» dersom de ikke tar ansvar?

Vi har hatt en økning av regulering for utfylling i strandsonen der ny bebyggelse og fyllinger ønskes etablert og der det i dag ligger kommunaltekniske hovedtraseer. Det finnes ikke noe enkelt svar, dette viser kun litt av kompleksiteten knyttet til VA-planlegging for fremtiden.

Fastsettelse av nye kotehøyder for plassering av regnvannsoverløp og overløpsterskler må de enkelte kommunene få på plass.