Eksempler og erfaringer

På disse sidene finnes artikler med eksempler på løsninger fra kommuner og VA-verk.

04.06.2009 ble det markert at alt drikkevann til Trondheim og Malviks innbyggere samt industri og kontor i kommunene nå blir UV-behandlet.

Markeringen fant sted etter at det siden månedsskiftet mars/april har blitt kjørt forsøksdrift av anlegget. I hele denne perioden er vannet blitt sendt ut på vannledningsnettet. Det har ikke blitt rapportert om noen endringer i vannkvalitet knyttet til lukt og smak.

Den 22. april gikk alarmen på Hias sitt avløpsrenseanlegg i Ottestad. Det ble konstatert lekkasje på en hovedavløpsledning som ligger i Mjøsa fra pumpestasjonen på Tjuvholmen på Hamar til Sandvika i Stange. Full beredskap ble iverksatt for å få utstyr og dykkere på plass for å reparere den skadede ledningen. Lekkasjen som ble stoppet neste dag, førte til utslipp av store mengder avløpsvann til Mjøsa.

VIVs lekkasjeleteravdeling går nye veier for å finne lekkasjer på vannledningsnettet

Kommunene som ledningseier står ovenfor store utfordringer med den generelle havnivåøkningen og det økte estimatet for stormflo.

Vann- og avløpsetatenes virksomhet påvirker svært mange mennesker i det daglige liv. Hvor godt en kommuniserer med alle disse er i stor grad avgjørende for hvordan en blir oppfattet på godt eller vondt.

Hvem har ikke hørt vitser og myter om sløv kommunal drift, ansatte som henger på spaden mens en jobber nede i grøfta osv? Årsaken til disse gamle holdningene er at den menige mann ikke vet hva Vann og avløp er i dag. VA-virksomhetene har ikke vært flinke nok til å fortelle at vi i dag er samfunnets viktigste næringsmiddelbedrift og miljøbedrift.

Etter to års byggetid har VEAS tatt i bruk en ny anleggsdel som har økt kapasiteten vesentlig. Regnvannsrenseanlegget tas i bruk når VEAS-tunnelen fylles med regnvann og snøsmeltevann. Nå kan VEAS ta imot og behandle en stor del av det sterkt fortynnete avløpsvannet som ellers ville gått ut i fjorden som overløp ved Lysaker.

Den 17. oktober 2007 tidlig om morgenen gikk Vann- og avløpsetaten (VAV) i samarbeid med helse- og tilsynsmyndighetene ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke kranvannet til drikke, matlagning og tannpuss. Dette førte umiddelbart til en voldsom pågang fra media og publikum. Gjennom de fem dagene kokeanbefalingen sto ved lag fikk etaten prøvet evnen til å håndtere en vanskelig situasjon under sterkt press. Det er i etterkant jobbet mye med evaluering av beredskapsplanverk og arbeidet i beredskapsorganisasjonen, og de viktigste erfaringene presenteres her.

Avløpssystemet i Sandnes kommune blir kraftig oppdatert i desse dagar. Den 1. juli skal 13 km ny avløpsleidning setjast i drift. Anlegget er dimensjonert for 40 000 personekvivalentar og har klar miljøstrategi: Ingen forureining av nærliggande vassdrag.

Det er nå en god del kommuner som krever sikring mot tilbakestrømning i henhold til norsk standard NS EN 1717. Når det gjelder sikring i pumpestasjoner, dvs sikring slik at avløpsvann ikke kan trenge inn på vannledningsnettet, velger en god del kommuner å legge lista lavere enn det standarden beskriver. Det vil være en fordel om man i størst mulig grad kan komme fram til en felles holdning til dette.

Å ha felles kommunaltekniske normer i en region har en rekke praktiske og samfunnsøkonomiske fordeler. I Stavanger-regionen har man vært bevisst på disse fordelene siden midten av 70-tallet, og siden den gang har det eksistert interkommunale VA-normer i regionen. Fra å omfatte kun noen få kommuner er samarbeidet utvidet kraftig de seneste årene. Normkomiteen ønsker imidlertid en ytterligere utvidelse og har en klar målsetning om at alle kommuner i Rogaland skal slutte seg til samarbeidet.

Utbygging av offentlig vann og avløp i hytteområder byr på juridiske utfordringer. Temaet er grundig belyst i Bykle kommune, der folketallet mer enn tidobles når hyttefolket er på besøk.

I Hvaler kommune henter de drikkevann fra Frevar (Fredrikstad vann-, avløps-, og renovasjonsforetak). Avløpet sendes tilbake til Frevar for rensing. Det er snakk om cirka tre mil tur-retur på det lengste.

Utbyggingsinteresser på Norefjell la grunnlag for at investorer gikk sammen og stiftet Norefjell Vann og avløpsselskap A/S (NVA). Utbyggingen av felles VA-anlegg ble foretatt i samarbeid mellom selskapet og kommunen, som etterhvert har overtatt driften og alle aksjene i selskapet. Utbyggingen har vært meget vellykket og har ikke belastet kommunens budsjett.

Gjennom Energidata Consultings (EDC) benchmarkingsprosjekt konkurrerte 10 regionale VA-virksomheter i 2008 på kvalitet og effektivitet. Prosjektet målte sterke og svake sider i virksomhetene langs de viktigste resultat¬dimensjoner, og ledelsen fikk objektive styrings¬referanser som kan understøtte strategiutvikling og motivere organisasjonene til å gjennomføre ønskelige endringer.

Viktigheten av en trygg vannforsyning og knapp ressurstilgang tilsier en kostnadseffektiv forvalting av vannledningsnettet på kort og lang sikt. I denne artikkelen diskuteres reparasjon kontra rehabilitering. Artikkelen er basert på en prosjektoppgave i videreutdanningen Executive MBA i Økonomisk politikk og administrasjon ved Norges Handelshøgskole 2005-07.

I 2004 utarbeidet Glitrevannverket og eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken en felles hovedplan for vannforsyning. For å gjennomføre målene i hovedplanen ble det startet et felleskommunalt prosjekt kalt «Godt vann – Gjennomføringsfasen», forkortet: GVG-prosjektet. Samarbeidet er senere utvidet med kommunene Hurum, Svelvik, Sande, Øvre Eiker og Modum, og kalles nå «Godt vann - Drammensregionen», forkortet: GVD-prosjektet.

Trondheims vannforsyning har nylig gjennomført en stor beredskapsøvelse hvor sikkerheten ble satt på prøve. Dette ble gjort som en del av øvelsen
"Nidaros 07" hvor en rekke militære og sivile aktører deltok. Øvelsen var i stor grad realistisk, den ga verdifulle erfaringer og den kartla flere forbedringsmuligheter i beredskapen.

I 2005 ble det vedtatt at hele IT-plattformen i MOVAR IKS skulle løftes over fra en gammel NT 4.0 plattform og over på en moderne løsning. I denne artikkelen har Ole-Erik Thornquist redegjort for beslutningsgrunnlaget som ble lagt til grunn for utskiftingen og valgte tekniske løsninger: Økonomiske betraktninger, hva som ble gjort, implementering, drift og veien videre.

Lars Lindblom fra Stockholm Vatten redegjør i denne artikkelen om erfaringer i Nederland med hvordan et "selvregulerende" system kan fungere og hvordan bransjen der arbeider med benchmarking og nøkkeltall.