Storbyene tørster

Verdens vanndag ble innstiftet av FN og markeres 22. mars hvert år. Temaet for årets vanndag er ”vann til byer”. Halvparten av verdens befolkning bor i dag i storbyer, og befolkningsveksten er raskt økende i storbyer i Afrika, Asia og Latin-Amerika, som allerede har store utfordringer med vannforsyningen. Samtidig medfører klimaendringene at skjevfordelingen av vann i verden blir enda verre enn den er i dag. Naturkatastrofer som tsunamien i Japan nylig, der 1,6 millioner mennesker nå mangler tilgang til trygt drikkevann, viser hvor kritisk situasjonen blir når vannforsyningen blir satt ut av spill.

I Norge er vi privilegerte på så mange måter, også når det gjelder vann. Vi har rikelig med godt vann levert i springen – gjennom hele døgnet og hele året. I teorien har vi nok ferskvannsressurser til å forsyne hele verdens befolkning med 150 liter vann i døgnet. Men det er i teorien. I praksis er det billigere å avsalte sjøvann i tørre strøk enn å frakte ferskvann over lange avstander.

Norge flommer over

En typisk norsk vann-utfordring er at vi får stadig mer ekstreme nedbørsituasjoner som følge av klimaendringene. Ledningssystemene som vi har i bakken for transport av avløpsvann og overvann (nedbør, smeltevann), er ikke dimensjonert til å ta unna stadig mer intensive regnskyll. Konsekvensen er at kjellere oversvømmes med avløpsvann og at det slippes ut unødig mye forurenset vann til naturen. Dette er situasjonen i flere kommuner i dag – og vil bli situasjonen i stadig flere kommuner i årene fremover i følge klimaprognosene.

Klimatilpasningsutvalget, som overrakte sin utredning NOU 2010:10 ”Tilpasning til eit klima i endring” til miljøvernministeren i november, har pekt på en rekke tiltak som norske kommuner må gjøre for å hindre oversvømmelse og skade på bygninger i situasjoner med kraftige regnskyll. Ledningsnettet må oppgraderes, og overvannet må i større grad håndteres lokalt med infiltrasjon i grunnen. I tettbygde strøk er det svært viktig å tilrettelegge for såkalt åpne flomveger, som er avklarte traseer i veg eller friluftsområder, hvor flomvannet kan renne uten å gjøre for stor skade.

Kommunene trenger drahjelp fra staten

Kommunene er allerede i gang med denne jobben, men dessverre er ikke regelverket egnet for kommunenes arbeid. Det er behov for å få inn bestemmelser i regelverket om overvannshåndteringen, slik at kommunene og innbyggerne har avklarte regler for hvordan dette viktige klimatilpasningsarbeidet skal skje.

Problemet er imidlertid at vi i Norge ikke har bestemt hvilken statlig myndighet som skal ha ansvaret for overvannet. Klimatilpasningsutvalget har pekt på at dette ansvaret må plasseres, og det er antydet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ta myndighetsansvaret. Norsk Vann har gjennom lengre tid påpekt at kommunesektoren mangler en statlig aktør å forholde seg til på dette feltet, og støtter utvalgets anbefalinger. Kommunene skal selv gjøre jobben, men er avhengige av at staten bidrar med avklarte rammebetingelser gjennom regelverket.

Norsk Vann vil benytte verdens vanndag til å be Regjeringen utpeke en nasjonal overvannsmyndighet så snart som mulig. Vi er heldige som har nok vann, men av og til kan det bli for mye av det. Staten må på banen for å bistå kommunene med å finne ut av hvordan overvannet best skal håndteres – juridisk og økonomisk.