Norvar

Samfunn > Nå trenger v...  

Nå trenger vi vedlikeholdspolitikere

25. mai 2010 av Ketil Kjenseth

Einar Melheim

De statlige etatene Folkehelseinstituttet og Mattilsynet etterlyser tiltak for å få fortgang i arbeidet med å skifte ut gamle vannledninger, av frykt for økt smittepress fra dårlige vann- og avløpsledninger som ligger i samme grøft.

- Våre medlemmer får ikke fornyet mer enn det politikerne og innbyggerne i sum er villige til å bevilge, sier direktør Einar Melheim i Norsk Vann. Han er bekymret for at mange lokalpolitikere glemmer den samfunnskritiske infrastrukturen som ligger under jorda og er selvkostfinansiert.



Norsk Vann er bransjeorganisasjonen for norske vann- og avløpsvirksomheter, som i stor grad er kommuner og kommunalt eide selskaper.

- Våre medlemmer får ikke fornyet mer enn det politikerne og innbyggerne i sum er villige til å bevilge, sier direktør Einar Melheim i Norsk Vann. Melheim er bekymret for at mange lokalpolitikere glemmer den samfunnskritiske infrastrukturen som ligger under jorda og er selvkostfinansiert.

- Vi går mot stadig større etterslep de kommende årene. De siste seks årene har vann- og avløpsgebyrene i gjennomsnitt vokst med 3,5 prosent hvert år, mens lønns- og prisveksten i kommunal sektor i samme periode har vært på 6,8 prosent. Når kostnadene vokser nesten 100 prosent raskere enn inntektene, er det lett å forstå at rørene slår sprekker, sier Melheim.

I mange kommuner er dessuten eiendomsskatten i ferd med å ”utkonkurrere” gebyrene. De siste årene har eiendomsskatteveksten vært på over 12 prosent årlig. Til forskjell fra vann- og avløpsgebyrene er eiendomsskatt fritatt for 25 prosent statlig merverdiavgift (moms). Dette gjør det attraktivt for mange kommuner å vri inntektene fra gebyrer og til eiendomsskatt.

- Vi frykter en utvikling der kommunene prioriterer ned nødvendige tiltak innen vann og avløp, for å unngå økninger i vann- og avløpsgebyret, sier Melheim. - Samtidig er det viktig å være klar over hvor billig vann- og avløpstjenestene er i Norge. I dag betaler en gjennomsnittshustand kun 5500 kr årlig for disse to tjenestene samlet. Lave gebyrer betyr imidlertid at vi overlater vedlikeholdsregningen til kommende generasjoner, sier Melheim

bedreVA

Norsk Vann har sammen med KS og Kommuneforlaget utviklet benchmarkingssystemet bedreVA. 54 kommuner har nå blitt med på dette programmet, for å få en løpende status på vann- avløpssektoren i sin kommune og sammenlikne seg med andre.

- Det er interessant at de 3 beste kommunene på fornyelse av ledningsnett ikke har eiendomsskatt, sier Einar Melheim. I stedet har disse kommunene vært flinke til å heve vann- og avløpsgebyrene, slik at de faktisk har penger til å gjøre den jobben. Han ber både lokalpolitikere og stortingspolitikere om å være oppmerksom på sammenhengene.

- En presset kommuneøkonomi frister til å skaffe seg nye inntekter lokalt. Eiendomsskatt ser ut til å gå på bekostning av gebyrøkninger for blant annet vann- og avløp, sier Melheim og viser til at kommunene fristes av at de sitter igjen med 25% mer av eiendomsskatten lokalt fordi den er fritatt for statlig moms.

- Dette er en type skattedifferensiering som over tid kan slå uheldig ut og som både Storting og regjering bør se på, oppfordrer Melheim. Vi kan ikke ha det sånn at noe betegnes som kritisk infrastruktur, men i praksis skattlegges slik at det blir kritisk lavt prioritert i samfunnet.