Ja, i Norge skal dette kunne tas som en selvfølge, for vi har et velsignet vannrikt utgangspunkt. De fleste andre land er atskillig verre stilt. I en rekke land er mangelen på rent vann den viktigste årsak til sykdom og død.

La oss belyse dette viktige samfunnsområdet med noen tørre, unnskyld våte, tall:

377 milliarder kubikkmeter vann er årlige tilgjengelige ferskvannsressurser i Norge. Det betyr at vi i teorien har nok vann til å kunne forsyne alle verdens innbyggere med 150 liter vann daglig. Men det lar seg dessverre ikke gjøre i praksis – kun nordmenn og turister får nyte godt av vår vannrikdom.

1600 vannverk sørger for vannforsyningen til innbyggerne; store og små vannverk, komplekse og enkle. Vannverkene må sørge for å overholde 51 ulike krav til vannkvalitet, jf. drikkevannsforskriften. Kravene gjelder blant annet mikroorganismer, kjemiske forurensninger og fysiske faktorer. De senere årene har 99 % av vannet som leveres fra vannverkene, vært av tilfredsstillende hygienisk kvalitet.

2600 avløpsanlegg frakter bort det brukte vannet og sørger for at det blir renset slik forurensningsforskriften krever. Det er strengere rensekrav for avløpsvann som slippes til innlandsvassdrag enn avløpsvann som slippes til kyststrømmen. En del av anleggene må bygges om de nærmeste årene slik at de tilfredsstiler nye rensekrav fra EU.

225.000 tonn slam, som skilles ut ved rensingen, behandles og kvalitetssikres etter gjødselvareforskriftens krav. I Norge har vi verdensrekord i å få dette slammet inn i kretsløpet igjen, og 85 % blir brukt i jordbruket og på grøntarealer. Det du gir fra deg på do, bidrar altså til at kornet kan gro.

100.000 km ledninger sørger for å frakte vann til husene og avløp bort fra dem, i tillegg til de ledningene den enkelte huseier selv eier. Til sammenlikning er jordens omkrets ved ekvator 40.000 km.

30 % av drikkevannet lekker ut på veg til husene. Avløpsledningene slipper ut en del forurenset vann til naturen og har for dårlig kapasitet til å ta unna stadig mer ekstreme nedbørmengder som følge av klimaendringene. Dette kom i fokus ved fremleggelse av rapporten State of the Nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening for snart to uker siden. Vi fornyer bare ca. 0,5 % av ledningene årlig, mens vi burde fornye minst 1 % årlig på landsbasis for å bedre vann- og avløpstjenestene og unngå å sende regningen til kommende generasjoner. En del kommuner har en sunn fornyelsestakt, mens andre må skru opp vedlikeholdstempoet betraktelig. Huseierne har også et ansvar for å utbedre egne ledninger når de er dårlige.

2 hovedårsaker kan trekkes frem som forklaring på hvorfor vi som nasjon ikke skifter ut ledningene fort nok:

1) Personellmangel. Om 5-10 år har Norge kun 50 % av de fagfolkene som trengs for å sørge for gode vann- og avløpstjenester, og mange kommuner sliter med å få ansatt nok fagfolk allerede i dag. Dette skyldes store pensjonskull og små studentkull. Den sikreste utdanningen en ungdom kan ta i dag, er innen vann- og avløpsfaget. Da venter viktige jobber over hele landet – og i andre land.

2) Pengemangel. En gjennomsnittlig husstand i Norge betaler 5500 kr i gebyr årlig for vann- og avløpstjenestene til sammen. Det er altså 3-4 ganger så dyrt å få strøm levert til huset som å få vann fraktet til og avløp transportert bort. En forklaring er at vann- og avløpsgebyret er for lavt i dag. Vi betaler forholdsmessig ikke særlig mer for vann og avløp i dag enn for 100 år siden, enda kravene til tjenesten har økt formidabelt. Gebyrene må økes fremover, for å få penger til nødvendig vedlikehold av anleggene og for å tilpasse anleggene til klimaendringene som er på gang. Små distriktskommuner, som har flere meter ledning per innbygger enn store bykommuner, vil normalt ha de høyeste gebyrene. Sånn er det bare.

22. mars er altså Verdens Vanndag. Det er viktig å fremheve at de norske utfordringene er ”luksusproblemer” sammenliknet med store deler av verden for øvrig. 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang til nok, rent vann og 2,6 milliarder mangler tilfredsstillende sanitærforhold. Klimaendringene vil ramme ekstra hardt de områdene som allerede i dag har problemer. ”The blue gold” vil bli en stadig større knapphetsressurs i årene fremover.

Så hva er moralen bak disse tallenes tale? Jo, du skal fortsette å ta rent vann i springen som en selvfølge i Norge, men det vil nok måtte koste deg litt mer fremover hvis vi skal opprettholde den gode kvaliteten. Så må vi samtidig ha oppmerksomheten rettet mot de formidable utfordringene som man har andre steder på kloden. Jo flere vi blir til å løse våre oppgaver her hjemme, jo mer kan vi bidra med av fagkompetanse i land hvor utfordringene er atskillig større.

Ha en god Vanndag!